Er ADHD en evolusjonær tilpasning?

Er ADHD en evolusjonær tilpasning?

Hyperaktivitetsforstyrrelsen (ADHD) er en utbredt og ofte misforstått diagnose. I følge Centers for Disease Control ble ADHD diagnostisert hos 11 % av barn i alderen 4 til 17 år. Tilstanden er preget av symptomer som uro, impulsivitet og konsentrasjonsvansker.

Psykologer har lenge diskutert om ADHD er et underskudd eller en uttalt kognitiv stil. Men en nylig gjennomført gjennomgang av bevisene indikerer at ADHD -egenskaper kunne ha hjulpet de tidlige menneskene til å overleve og trives.

De kognitive fordelene med ADHD

Folk har utviklet seg over tusenvis av år for å utvikle visse kognitive ferdigheter som hjelper oss å overleve. I følge en nylig gjennomført gjennomgang av litteraturen, kan ADHD -egenskaper som impulsivitet og uro være et resultat av evolusjonære justeringer som en gang har hjulpet oss til å lykkes.

For eksempel kunne impulsivitet ha hjulpet de tidlige menneskene til å reagere raskt på farer eller ta muligheter. Forbannelse kan ha hjulpet oss med å utforske miljøet vårt og finne nye matkilder.

En nylig gjennomført gjennomgang av bevisene fra barnet og ungdomspsykiater Annie Swanepoel og kolleger (2022) taler for sistnevnte. De hevder at ADHD -egenskaper sannsynligvis har utviklet seg i tidlige menneskelige miljøer som belønnet utforskning, søker etter nyheter og bevegelser, for eksempel: B. nomadiske og migrasjonssamfunn.

Hvis du har rett, har dette ikke bare enorme effekter på utdanning, men også på hvordan vi snakker og tenker på ADHD og andre påståtte "nevrologiske utviklingsforstyrrelser". I stedet for å se ADHD som et underskudd som skal løses, bør vi betrakte det som en gave som må tas vare på.

Oversikt over Swanepoel et al. (2022) antyder at ADHD -egenskaper sannsynligvis har utviklet seg i tidlige menneskelige miljøer som belønnet utforskning, søker etter nyheter og bevegelser. Dette antyder at vi ikke bør anse ADHD som et underskudd som skal løses, men som en kognitiv stil som kan oppmuntres til å frigjøre potensialet ditt.

Undersøkelser viser for eksempel at personer med ADHD ofte er mer kreative og naturlig smarte i problemløsningen (Konrad & Eriksen, 2018). Dette skyldes sannsynligvis ditt overlegne arbeidsminne og dine visuelle romlige ferdigheter som lar deg tenke utenfor boksen og finne innovative løsninger.

Gjennomgangen fant også indikasjoner på at personer med ADHD har bedre arbeidsminne og bedre visuelle romlige ferdigheter enn personer uten denne sykdommen. Arbeidsminne gjør at vi kan huske en oppgave og gjøre det senere, mens visuelle romlige ferdigheter for navigering og problemløsning er viktige

påvirkning av ADHD på utdannelsen

De siste årene har de negative konsekvensene av ADHD blitt godt dokumentert. ADHD kan føre til dårligere akademiske prestasjoner, fravær og en høyere risiko for skoleoppsigelse.

Samtidig viste gjennomgangen at ADHD -egenskaper kan være fordelaktig i visse pedagogiske sammenhenger. For eksempel presterer personer med ADHD -er ofte bedre i praktiske og kreative læringsmiljøer.

Dette beviset skal føre til at vi tenker på hvordan vi kan endre utdanningssystemene våre for å fremme denne kognitive stilen i stedet for å hindre den. For eksempel kan det være at lærere vil redusere hukommelsen og øke bruken av kreative prosjekter.

Totalt sett antyder resultatene at vi ikke anser ADHD som en feil, men bør gjenkjenne de potensielle fordelene med denne kognitive stilen. Lærere bør vurdere hvordan de kan skape læringsmiljøer som kan bruke potensialet til mennesker med ADHD, for eksempel: B. Inkludering av mer praktiske og kreative aktiviteter i læreplanene deres.

På denne måten kan vi hjelpe mennesker med ADHD med å være i stand til å uttømme sitt fulle potensiale og trives i et støttende utdanningsmiljø.

Kilder: