Er ADHD en evolusjonær tilpasning?

Er ADHD en evolusjonær tilpasning?

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en vanlig og ofte misforstått diagnose. I følge Centers for Disease Control har 11% av barn i alderen 4 til 17 blitt diagnostisert med ADHD. Tilstanden er preget av symptomer som rastløshet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker.

Psykologer har lenge diskutert om ADHD er et underskudd eller en distinkt kognitiv stil. Men en nylig gjennomgang av bevisene tyder på at ADHD-trekk kan ha hjulpet tidlige mennesker til å overleve og trives.

De kognitive fordelene med ADHD

Mennesker har utviklet seg over tusenvis av år for å utvikle visse kognitive ferdigheter som hjelper oss å overleve. I følge en nylig gjennomgang av litteraturen kan ADHD-trekk som impulsivitet og rastløshet være et resultat av evolusjonære tilpasninger som en gang hjalp oss til å trives.

For eksempel kan impulsivitet ha hjulpet tidlige mennesker til å reagere raskt på fare eller gripe muligheter. Rastløshet kan ha hjulpet oss med å utforske miljøet vårt og finne nye matkilder.

En nylig gjennomgang av bevisene fra barne- og ungdomspsykiater Annie Swanepoel og kollegaer (2022) argumenterer for sistnevnte. De hevder at ADHD-trekk sannsynligvis utviklet seg i tidlige menneskelige miljøer som belønnet utforskning, søk etter nyheter og bevegelse, slik som: B. Nomade- og migrantmiljøer.

Hvis de har rett, vil det ha enorme implikasjoner ikke bare for utdanning, men også for hvordan vi snakker og tenker om ADHD og andre antatte «nevrologiske utviklingsforstyrrelser». I stedet for å se ADHD som et underskudd som skal korrigeres, bør vi se på det som en gave som skal pleies.

Anmeldelsen av Swanepoel et al. (2022) antyder at ADHD-trekk sannsynligvis utviklet seg i tidlige menneskelige miljøer som belønnet utforskning, søk etter nyheter og bevegelse. Dette antyder at vi ikke bør se på ADHD som et underskudd som skal korrigeres, men som en kognitiv stil som kan pleies for å frigjøre potensialet.

For eksempel viser forskning at personer med ADHD ofte er mer kreative og naturlig nok flinkere til problemløsning (Konrad & Eriksen, 2018). Dette er sannsynligvis på grunn av deres overlegne arbeidsminne og visuell-romlige ferdigheter, som lar dem tenke utenfor boksen og finne innovative løsninger.

Gjennomgangen fant også bevis for at personer med ADHD har bedre arbeidsminne og visuell-romlige ferdigheter enn personer uten tilstanden. Arbeidsminnet lar oss huske en oppgave og fullføre den senere, mens visuell-romlige ferdigheter er viktige for navigering og problemløsning

Effekten av ADHD på utdanning

De siste årene har de negative konsekvensene av ADHD vært godt dokumentert. ADHD kan føre til dårligere faglige prestasjoner, fravær og høyere risiko for å droppe ut av skolen.

Samtidig fant gjennomgangen at ADHD-trekk kan være gunstig i visse pedagogiske sammenhenger. For eksempel presterer personer med ADHD ofte bedre i praktiske og kreative læringsmiljøer.

Disse bevisene bør få oss til å tenke på hvordan vi kan endre utdanningssystemene våre for å oppmuntre denne kognitive stilen i stedet for å hindre den. For eksempel kan lærere ønske å redusere memorering og øke bruken av kreative prosjekter.

Samlet sett tyder resultatene på at vi ikke bør se på ADHD som en lidelse, men heller erkjenne de potensielle fordelene med denne kognitive stilen. Lærere bør vurdere hvordan de kan skape læringsmiljøer som kan utnytte potensialet til personer med ADHD, for eksempel: B. å inkludere mer praktiske og kreative aktiviteter i læreplanene sine.

På denne måten kan vi hjelpe mennesker med ADHD til å nå sitt fulle potensiale og trives i et støttende pedagogisk miljø.

Kilder: