Grønn hydrogen: fremtidens energi leverandør?

Grønn hydrogen: fremtidens energi leverandør?

i det "grønne" hydrogenet
En utbredt antagelse er at hydrogen har potensial til å spille en avgjørende rolle i å levere fornybare energier i fremtiden. Begrepet "grønn hydrogen" refererer til hydrogen, som genereres ved fornybare energier ved bruk av elektrolyse (en prosess der vann er delt inn i hydrogen og oksygen). Denne metoden blir sett på som grønn, siden ingen skadelige klimagasser sendes ut i produksjonen.

Hva er grønt hydrogen?

Definisjon og produksjon

Fargene på hydrogengrå, blå eller grønn henvisning til karbondioksidutslipp i sin produksjon. Grønt hydrogen oppnås utelukkende av fornybare energier, mest fra vind- eller solenergi. Den avgjørende faktoren i produksjonen er elektrolyse av vann, dvs. splitting av vann (H2O) i dets komponenter hydrogen (H2) og oksygen (O2).

I kontrast er det grått eller blått hydrogen. Ved produsering av grått hydrogen opprettes det høye mengder CO2, siden det hovedsakelig oppnås fra fossilt brensel som naturgass. Blått hydrogen er også laget av naturgass, men den resulterende CO2 skilles og lagres (karbonfangst og lagring, CCS), noe som reduserer effekten på miljøet.

Bruksområder av grønt hydrogen

Grønt hydrogen kan brukes på mange måter: i industrien, som et drivstoff i transportsektoren eller for varme- og kraftproduksjon i bygninger. I industrien kan grønt hydrogen erstatte fossilt brensel, for eksempel i stålproduksjon. I transportsektoren kan brenselceller som bruker hydrogen kjøre elbiler, spesielt i områder der batteribruk er vanskelig, for eksempel trafikk eller for fly. I byggesektoren kan hydrogen brukes til å støtte varmepumper eller brukes til å produsere varme og elektrisitet ved forbrenning.

Potensial av grønt hydrogen

Fordelene med grønt hydrogen er forskjellige og går hånd i hånd med de globale målene for å redusere utslipp og fremme fornybare energier.

Energilagring og transport

Grønt hydrogen kan tjene som en form for energilagring og som et energitimmedium, noe som er en fordel i tider med høy fornybar produksjon. Hvis det produseres mer fornybare energier enn det som trengs (for eksempel på vindrike dager), kan denne overflødige energien brukes effektiv elektrolyse. Hydrogenet som produseres kan lagres og brukes på et senere tidspunkt hvis behovet for energi er høyere enn produksjonen.

Reduksjon av CO2 -utslipp

En stor fordel med grønt hydrogen er dens potensielle evne til å redusere CO2 -utslipp. Siden elektrolysen for produksjon utelukkende utføres med fornybare energier, genereres ingen skadelige CO2 -utslipp. Dette er spesielt viktig i den tunge industrien og i trafikksektoren, siden disse områdene for tiden er sterkt avhengig av fossilt brensel.

Utfordringene med grønn hydrogen

Selv om potensialet til grønt hydrogen er anerkjent høyt, er det fortsatt mange utfordringer som må mestres.

Høye kostnader og økonomi

For tiden er grønt hydrogen dyrere enn grått eller blått hydrogen. Dette skyldes hovedsakelig kravene til høye energi og de høye investeringskostnadene for elektrolysesystemene. Det er derfor nødvendig å optimalisere og avgrense elektrolyseteknologi ytterligere for å identifisere effektivitetsøkning.

Infrastrukturelle utfordringer

Videre representerer infrastrukturelle utfordringer også et stort hinder. For å kunne bruke grønt hydrogen i stor skala, må passende transport- og lagringsalternativer utvikles og utvides. Foreløpig er infrastrukturen vanligvis designet for naturgass og må derfor teknisk tilpasses.

fazit

Grønt hydrogen er et spennende felt i energisektoren, som har et stort potensial, men også blir møtt med mange utfordringer. Mens grønt hydrogen representerer en lovende løsning for å redusere CO2 -utslipp til industriområder som ellers er vanskelig å dekarbonisere, for eksempel stål eller kjemisk industri, er høye kostnader, teknologiske og infrastrukturelle utfordringer fremdeles hinder som må overvinnes. Grønt hydrogen blir for tiden sett på som et supplement til fornybare energier, men kan spille en avgjørende rolle i implementeringen av klimamål i fremtiden som tar sikte på å begrense global oppvarming.