De alarmerende effektene av kronisk stress: 75-90% av legebesøkene på grunn av stressrelaterte klager og død som mulige konsekvenser

De alarmerende effektene av kronisk stress: 75-90% av legebesøkene på grunn av stressrelaterte klager og død som mulige konsekvenser

Effektene av kronisk stress på hjernen

Nåværende statistikk har gjort en alarm i det globale helsefellesskapet. Det er bekymringsfullt at 75-90% av alle besøk hos legen skyldes stressrelaterte symptomer. I tillegg var kronisk stress assosiert med de seks ledende dødsårsakene: hjertesykdommer, kreft, lungesykdommer, ulykker, skrumplever i leveren og selvmordet. Aldri før har det vært så viktig å forstå de dype effektene av stress på hjernen vår, en forbindelse som er forankret i vår evolusjonære reaksjon på trusler. Imidlertid, hvis denne naturlige reaksjonen blir kronisk, lider hjernen og permanent skade oppstår.

Hjernen, det primære kontrollsenteret i kroppen vår, er mottakelig for de negative effektene av stress. Selv om stress er en del av livet og fungerer som en "kamp- eller rømningsreaksjon" for opplevde trusler, kan kronisk stress få ødeleggende konsekvenser. Aktiveringen av hjernen vår i "angstsenteret", amygdalaen, fører til en kaskade av hendelser, fra produksjonen av stresshormonet kortisol til økt glukosekonsentrasjon og hjerterytme. Selv om dette er naturlige reaksjoner på aktuelle trusler, kan kroniske aktiveringer av disse banene få alvorlige konsekvenser.

Hvis amygdalaen er under påvirkning av kronisk stress, forblir den aktiv. Denne kontinuerlige forpliktelsen fører til vedvarende økte kortisolnivåer, noe som igjen fører til fordøyelsesproblemer, søvnforstyrrelser og et svekket immunforsvar. I tillegg reduserer vedvarende stress energien som er tilgjengelig for andre regioner i hjernen og påvirker dens riktige funksjon.

En av de mest slående effektene av kronisk stress på hjernen er svekkelse av hukommelsen. Under stress kan til og med banale utfordringer som å finne flyttede nøkler bli uoverkommelige oppgaver. Dr. Kerry Ressler, senior forskningsassistent ved McLean Hospital og professor i psykiatri ved Harvard Medical School, bemerker: "Hjernen omdirigerer ressursene sine fordi den er i overlevelsesmodus og ikke i minnemodus." I tillegg kan kronisk stress forårsake endringer i hjernestrukturen. Balansen mellom grått og hvitt stoff, avgjørende komponenter i hjernen vår, som er ansvarlige for beslutningstaking, problemløsning og informasjonskommunikasjon, kan forstyrres.

Worry stress har potensial til å drepe hjerneceller, spesielt i hippocampus, et område som er involvert i minnedannelse. Til tross for hjernens evne til å produsere nye nevroner, viser studier at disse nyopprettede cellene er mer utsatt for død under stressende forhold. I tillegg kan områder av hjernen assosiert med følelser, metabolisme og hukommelse krympe på grunn av kronisk stress.

Men ikke alt er mørkt. Moderat stress kan styrke den kognitive funksjonen, konsolidere neuronale forbindelser og forbedre hukommelsen og oppmerksomhetsspennet. Disse effektene forklarer hvorfor noen mennesker lykkes under press.

En banebrytende studie av Institutt for hjerne- og kognitive vitenskaper om DGIST har presentert fantastiske bevis: Kronisk stress utløser en autofagisk cellejordreaksjon i de nevrale stamcellene i hippocampus. Autophagy, en cellulær prosess med selvformetestring og resirkulering, kan føre til selvdestruksjon av celler under visse forhold. Teamet til professor Seong-woon Yu har oppdaget at stressrelatert celledød i hippocampus finner sted via denne autofagiske mekanismen. Dette kaster et lett lys på den klare forbindelsen mellom stress og kognitive defekter, humørsykdommer og til og med nevrodegenerative sykdommer som demens.

I hovedsak er vitenskap tydelig: Stress forårsaker hjerneskade . Med en bedre forståelse av dette fenomenet og dets underliggende mekanismer, er det håp om at mer effektive behandlinger for stressrelaterte klager, psykiske lidelser og nevrodegenerative sykdommer kan utvikles i fremtiden.