15-gradersmålet: et oppnåelig mål?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Målet på 15 grader er et ambisiøst fremstøt for å begrense den globale oppvarmingen til 15 grader Celsius over førindustrielle nivåer, en betydelig innstramming av det utbredte 2-gradersmålet fastsatt i Parisavtalen fra 2015. Men er dette målet på 1,5 grader virkelig oppnåelig? Hvor realistisk er det å lage dette merket? Denne artikkelen ser på 1,5-gradersmålet, utfordringene med å nå det og hvorfor det fortsatt er viktig. 15-gradersmålet: hva er det egentlig? For å forstå alvoret i 15-gradersmålet, må vi først se på det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene. Jordens klimasystem er veldig komplekst, med et forbløffende utvalg av interaksjoner...

Das 15-Grad-Ziel ist ein ambitioniertes Streben nach Begrenzung der globalen Erwärmung auf 15 Grad Celsius über dem vorindustriellen Niveau, eine bedeutende Verschärfung des weit verbreiteten 2-Grad-Ziels, das im Pariser Abkommen von 2015 festgelegt wurde. Aber ist dieses 1,5-Grad-Ziel wirklich erreichbar? Wie realistisch ist es, diese Marke zu schaffen? Dieser Artikel beleuchtet das 1,5-Grad-Ziel, die Herausforderungen bei seiner Erreichung und warum es trotzdem wichtig ist. Das 15-Grad-Ziel: Was ist es eigentlich? Um die Ernsthaftigkeit des 15-Grad-Ziels zu verstehen, müssen wir zunächst die wissenschaftlichen Grundlagen der Klimaveränderung betrachten. Das Klimasystem der Erde ist sehr komplex und mit einer erstaunlichen Vielfalt an Interaktionen …
15-gradersmålet: et oppnåelig mål?

15-gradersmålet: et oppnåelig mål?

Målet på 15 grader er et ambisiøst fremstøt for å begrense den globale oppvarmingen til 15 grader Celsius over førindustrielle nivåer, en betydelig innstramming av det utbredte 2-gradersmålet fastsatt i Parisavtalen fra 2015. Men er dette målet på 1,5 grader virkelig oppnåelig? Hvor realistisk er det å lage dette merket? Denne artikkelen ser på 1,5-gradersmålet, utfordringene med å nå det og hvorfor det fortsatt er viktig.

15-gradersmålet: hva er det egentlig?

For å forstå alvoret i 15-gradersmålet, må vi først se på det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene. Jordens klimasystem er veldig komplekst, med en forbløffende variasjon av interaksjoner og tilbakemeldinger. En økning i globale temperaturer kan utløse en kaskade av hendelser, som havnivåstigning forårsaket av smeltende polare iskapper, endrede værmønstre, endre økosystemer og biologisk mangfold, og mer.

Parisavtalen fra 2015 ble enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 20 grader Celsius over førindustrielt nivå og å fortsette arbeidet med å begrense temperaturøkningene til 15 grader. Disse tallene virker små, men de har dramatiske effekter på planetsystemet vårt.

Hvorfor 15 grader?

Du lurer kanskje på hvorfor vi fokuserer på 15 graders mål og ikke 20 grader eller til og med det tidligere mye brukte 20 graders målet.

Studier viser at å redusere global oppvarming til 15 grader sammenlignet med 20 grader vil ha betydelige fordeler. Det kan redusere risikoen for hetebølger betydelig i de fleste deler av verden. Det kan også redusere antallet mennesker som er utsatt for ekstrem tørke betydelig og vil ha en mye mindre innvirkning på smeltende isbreer og havnivåstigning.

Effektene av større oppvarming

Ifølge Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) vil global oppvarming på 20 grader forårsake betydelig og omfattende skade på økosystemer, økonomier og helsesystemer. Dette vil få havnivået til å stige dramatisk, gjøre hetebølgene hyppigere og mer alvorlige, og påvirke matproduksjonen over hele verden.

Hvordan når vi målet på 15 grader?

Å nå 15-gradersmålet kan være en av vår tids største utfordringer. Det krever betydelige endringer på nesten alle områder av samfunnet, spesielt i måten vi produserer og forbruker energi på.

Utslippsreduksjon

Det viktigste for å nå 15-gradersmålet er den drastiske reduksjonen i klimagassutslipp. Mesteparten av utslippene våre kommer fra forbruk av fossilt brensel i form av kull, olje og naturgass, som brukes til elektrisitetsproduksjon, oppvarming, industri og transport.

Fornybar energi

For å redusere våre karbondioksidutslipp må vi øke bruken av fornybar energi betydelig, inkludert vindenergi, solenergi, vannkraft og biomasse. Fornybar energi slipper ut mye mindre karbondioksid enn fossilt brensel og kan bremse drivhuseffekten.

Energieffektivitet

Det er også viktig å øke energieffektiviteten. Dette betyr at vi må få mer ut av energien vi bruker. Energieffektiviteten kan forbedres på mange områder, fra bygninger til kjøretøy til industrianlegg og husholdningsapparater.

Er målet på 15 grader i det hele tatt oppnåelig?

Dessverre er svaret på dette spørsmålet ikke så enkelt. Noen eksperter mener at 15-gradersmålet allerede er utenfor vår rekkevidde, i det minste på rangstigen til dagens politiske vilje og teknologiske fremskritt.

Utfordringene

Utfordringene vi står overfor er enorme. For å nå målet på 15 grader, må vi begynne å redusere klimagassutslippene våre nesten umiddelbart og nå tilnærmet null rundt 2040-2050. Dette krever en fullstendig overgang av det globale energisystemet fra fossilt brensel til fornybart, en drastisk forbedring av energieffektiviteten og sannsynligvis bruk av teknologier for fjerning av CO2.

I tillegg er det også såkalt «policy inertia», som betyr at politikken ikke gjennomføres i den nødvendige hastigheten, spesielt i de mest industrialiserte landene, som står for den største andelen av globale utslipp.

Konklusjon

15 gradersmålet er en viktig, men ekstremt krevende ambisjon. Å oppnå det vil kreve betydelige endringer og enestående engasjement fra beslutningstakere over hele verden. Selv om utfordringene er enorme og reisen er full av vanskeligheter, viser vitenskapen at det ikke er noe realistisk alternativ hvis vi ønsker å bevare planeten for fremtidige generasjoner. Samtidig gir streben etter dette målet også en mulighet: det kan bane vei for en mer bærekraftig og rettferdig verden, der fornybar energi og energieffektivitet ikke bare blir sett på som et middel for å redusere utslipp, men også som en drivkraft for økonomisk vekst og utvikling.