222 forskere er enige: Dette er den største trusselen mot fremtidige generasjoner

222 forskere er enige: Dette er den største trusselen mot fremtidige generasjoner

De ødeleggende buskbrannene som herjet Australia i 2020, krevde over 30 liv og forårsaket utbredt røykinnånding og psykiske plager, fremhevet den sterke virkeligheten av virkningen av klimaendringer på menneskers helse. Den økende trusselen om klimaendringer og dens mange virkninger ble analysert i rapporten «Our Future on Earth, 2020», publisert av det globale bærekraftsforskningskonsortiet Future Earth.

Hentet fra en spørreundersøkelse kl

222 fremragende forskere fra 52 land,

Rapporten identifiserte fem mest konsekvensmessige globale risikoer:

1. Versagen bei der Eindämmung und Anpassung an den Klimawandel.
2. Extreme Wetterereignisse.
3. Erheblicher Verlust der biologischen Vielfalt, der zum Zusammenbruch des Ökosystems führt.
4. Nahrungsmittelkrisen.
5. Wasserkrisen.

Disse innbyrdes relaterte truslene utgjør betydelige risikoer for helsen til planeten vår – velferden til den menneskelige sivilisasjonen og bærekraften til de naturlige systemene den er avhengig av. Hver risiko forverrer de andre, og kan potensielt føre til en gjennomgripende global systemkrise. Denne forståelsen er avgjørende for å gå utover isolerte løsninger, for eksempel å fjerne vegetasjon for å bekjempe skogbranner, som noen ganger foreslås av politikere.

Vår felles presserende innsats for å redusere vårt økologiske fotavtrykk vil avgjøre menneskehetens fortsatte velstand på jorden.

Fremgang midt i globale utfordringer

Rapporten identifiserer ikke bare globale risikoer, men fremhever også fremskrittene som er gjort innen for eksempel teknologi. Digitale innovasjoner brukes ikke bare for økonomisk vekst, men også for å beskytte økosystemer og fremme rettferdige samfunn. Digitale teknologier kan for eksempel øke energieffektiviteten, redusere utslipp og gjøre det mulig for mennesker å overvåke og beskytte økosystemer.

Til tross for betydelig press på jordens systemer på grunn av den «skarpe akselerasjonen» av økonomisk vekst i andre halvdel av det 20. århundre, er det en mulighet til å kanalisere investeringer inn i bærekraftig utvikling gjennom finansielle instrumenter som grønne obligasjoner og bærekraftslenkede lån.

Helse som en forbindelseslinse

Å koble disse globale risikoene er et aspekt av menneskers helse og gir et praktisk perspektiv for beslutningstakere. Når vi ser på bærekraftig utvikling fra dette perspektivet, blir det tydelig at disse risikoene haster og er personlige. Vi ser allerede merkbare helseeffekter; Røyk fra Australias skogbranner i 2020 utsatte omtrent halvparten av landets befolkning for farlig luftforurensning i flere uker, noe som førte til en økning i angstnivået.

Til tross for at disse risikoene haster, gir overgangen til bærekraftig utvikling også helsegevinster. For eksempel kan bytte til renere energi redusere de 7 millioner årlige dødsfallene fra luftforurensning med to tredjedeler innen 2030. Dette perspektivet belyser potensielle synergier og hjelper beslutningstakere å forstå alvoret i krisene verden står overfor.

Oppfordrer til globalt samarbeid

Dr. Gro Brundtland, leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987, gjentok behovet for multilateralisme i sitt bidrag til rapporten. Folks fremtidige helse avhenger ikke bare av deres egne nasjoner, men også av globalt samarbeid og anerkjennelsen av den gjensidige avhengigheten mellom alle arter. For Australia betyr dette å aktivt støtte internasjonale klimaavtaler som Paris-avtalen og reflektere over helseeffektene av eksporten av termisk kull, som er knyttet til over 440 000 for tidlige dødsfall på grunn av luftforurensning hvert år.

Ytterligere innsikt

Sammen med disse funnene foreslår vi ytterligere skritt for å gjøre rapporten mer omfattende:

• Styrke klimamotstandskraft

  : Regjeringer over hele verden bør prioritere å bygge motstandsdyktige samfunn som kan tilpasse seg klimaendringer. Disse kan omfatte forbedringer av infrastruktur, revidert arealplanlegging og målrettede strategier for reduksjon av katastroferisiko.

• Fremme fornybar energi

  : Investering i fornybare energiteknologier som sol, vind og vannkraft kan dramatisk redusere vår avhengighet av fossilt brensel og redusere klimagassutslipp.

• Fremme bærekraftig landbruk

  : For å møte potensielle matkriser, bør bærekraftige jordbruksmetoder som tar vare på ressurser og biologisk mangfold fremmes.

• Innbyggerengasjement

  : Å oppmuntre innbyggerne til å delta i bevaringsarbeid kan ha en betydelig innvirkning på lokale økosystemer og skape en følelse av eierskap blant medlemmene i samfunnet.

• Innovasjon innen bærekraft

  : Å fremme forskning og innovasjon innen bærekraftig teknologi kan føre til gjennombrudd innen energieffektivitet, avfallsreduksjon og generell bærekraft.

Når vi ser på disse krisene fra et helseperspektiv, kan vi tydelig se at det haster med umiddelbar handling. Vårt svar i dag vil avgjøre om vi kan møte morgendagens klimautfordringer.

Vår felles fremtid avhenger av å identifisere og håndtere disse globale risikoene med hast, innovasjon og globalt samarbeid. Fremtidige generasjoner vil dra nytte av beslutningene vi tar i dag – eller lide av konsekvensene. Som Dr. Brundtland minner oss om, fremhever denne globale helsekrisen den gjensidige avhengigheten til alle mennesker – og faktisk alle arter – på jorden.

Når vi beveger oss fremover, er det verdt å merke seg at menneskehetens fremtid ikke bare avhenger av individuelle nasjoner, men av vår kollektive innsats for å fremme en bærekraftig planet. Helsen til mennesker, planeten og alle dens levende vesener henger sammen - en sannhet vi må omfavne hvis vi skal lykkes med å navigere i de utfordrende tidene som ligger foran oss.

Fremtiden er sosialt bevisst: en...

Vennligst aktiver JavaScript

Fremtiden er sosialt bevisst: Er du klar? Uten tittel

Denne artikkelen bygger på Anthony Capons originale innlegg, "The Conversation", og oppdaterer den med dagens utvikling og et nytt perspektiv.

Kilder: