Behandlet mat øker risikoen for kreft

referanse

Fiolet T., Sroour B., Sellem L., et al. Forbruk av ultraprosessert mat og risiko for kreft: Resultater av den potensielle ernæringssanté-kohorten. bmj . 2018; 360: K322.

utkast

populasjonsbasert kohortstudie

Mål

Vurdering av de forventede sammenhengene mellom forbruket av ultraprosesserte matvarer* og risikoen for kreft

Deltaker

Deltakere i denne studien er den franske Nutrinet-Santé-Kohorte (2009-17), som inkluderer 104 980 voksne (gjennomsnittsalder 42,8 år).

Studieparametere evaluert

Matinntaket ble registrert av gjentatte 24-timers ernæringsregister, som tjente til å fange opp det vanlige forbruket av 3.300 forskjellige matvarer. Artiklene ble kategorisert i henhold til deres prosesseringsnivå basert på NOVA -klassifiseringen, en klassifisering av matvarer basert på omfanget og formålet med industriell matforedling. Krefttilfeller ble identifisert og bekreftet ved bruk av selvutlevering, medisinske filer, data fra det franske nasjonale helseforsikringssystemet og det franske nasjonale døende registeret.

Målparameter

Assosiasjoner mellom inkludering av ultrabehandlet mat og den generelle risikoen for bryst-, prostata- og tykktarmskreft, evaluert av multivariable cox-proporsjonale faremodeller, tilpasset kjente risikofaktorer.

Viktig kunnskap

Inntaket av ultrabehandlede matvarer var assosiert med en høyere risiko for brystkreft (n = 739 tilfeller) og total kreft (n = 2.228 tilfeller). I tilfelle en økning i andelen av ultrabehandlet mat i kostholdet med 10 %, var fareforholdet [HR] 1,12 (95 % konfidensintervall [CI]: 1,06-1,18; P for trend <0,001) for kreft som en hel og 1.1 (ki: 1.02-1.2. Dette betyr at en økning i andelen ultra -bearbeidede matvarer i kostholdet med 10 % med en statistisk signifikant økning i total kreftrisiko med 12 % og risikoen for brystkreft ble forbundet med 11 %. Disse resultatene forble statistisk signifikante

praksisimplikasjoner

American Institute for Cancer Research hevder at omtrent en tredjedel av verdens vanligste kreft kan unngås ved å endre livsstils- og spisevaner i industrialiserte land. ^{1 Innenfor naturopati har vi sett utsagn som indikerer at opptil 95 % av kreft ved ernæring og livsstil er. 2 som virker overdrevet og lar oss spørre: Hvor mye risiko for å skape kreft kan ernæringen tilskrives nøyaktig? De siste årene har ernæring i mange land skiftet dramatisk mot høyere mengder ultra -bearbeidede matvarer, som er mat som har blitt utsatt for flere fysiske og kjemiske prosesser for å øke deres smak, holdbarhet, sikkerhet og rimelig pris.}

Avstemninger som ble utført i Europa, USA, Canada, New Zealand og Brasil, viste at disse ultrabehandlede matvarene i dag utgjør mellom 25 % og 50 % av det totale daglige energiforbruket. ^4-7

Hvis hver 10 prosent økning i kalorier fra ultrabehandlet mat er assosiert med en økning på 11 prosent i den totale krepsrisikoen, har vi absolutt et alvorlig problem når vi brygger.

Det er flere årsaker til at ultrabehandlet mat kan øke risikoen for kreft. De har et høyere nivå av total fett og mettede fettsyrer enn mindre bearbeidede matvarer. Forbruk av fett kan være assosiert med en risiko for noen typer kreft eller ikke (prostatakreft ja; brystkreft nei). Den lave vitamintettheten og det høye sukkeret og saltinnholdet i disse matvarene kan også spille en rolle. Det lave fiberinnholdet påvirker tarmen og kan derfor endre risikoen for kreft. ^{8 Behandlingen kan føre til dannelse av kreftfremkallende kjemikalier som akrylamid, heterozykliske aminer og polysykliske hydrokarboner. Forberedelse kommer inn i maten, for eksempel B. bisfenol A. Noen tilsetningsstoffer, for eksempel B. natriumnitritt, kan lovlig tilsettes bearbeidet kjøtt, men fortsatt være kreftfremkallende.}

Det faktiske konseptet med å undersøke effekten av matprosessering på risikoen for sykdom er fremdeles i sin spede begynnelse. Det var først da dette NOVA -klassifiseringssystemet ble opprettet de siste ett eller to årene eller to at disse effektene potensielt ble kvantifisert.

Selv om disse dataene bare ser ut til å bekrefte en melding som vi har prøvd å formidle til våre pasienter i flere tiår, er omfanget av effekten overraskende. Hvis hver 10 prosent økning i kalorier fra ultrabehandlede matvarer går hånd i hånd med en økning på 11 prosent i den samlede kreftrisikoen, har vi absolutt et alvorlig problem når vi brygger. Mange deler av befolkningen bruker langt mer enn 10 % av energien fra ultrabehandlet mat.

Mange av våre pasienter mener at mat som er naturlige, biologisk, fri for genmodifiserte organismer (GMO) eller glutenfri er et sunt valg. Ingen av disse markerte kategoriene måler graden av prosessering, og bare noen få data kombinerer disse kategoriene med en betydelig motsatt risiko for kreft. Derfor, for pasienter som ønsker å redusere risikoen for kreft, ser det ut til at reduksjon av forbruk av ultrabehandlet mat nå er et anstendig, evidensbasert valg i valg av mat.

*Foreliggende artikkel definerer ultrabehandlede matvarer i henhold til NOVA-klassifiseringssystemet og inkluderer følgende:

"Masseproduserte pakket brød og ruller; søte eller hjertelige pakket snacks; industriell konfekt og dessert; sitronader og søtede drinker; kjøttboller, fjærkre og fiskemel og andre rekonstituerte kjøttprodukter som ble behandlet som salt (f.eks. -Gratis, sukkerfrie søtstoffer og andre kosmetiske tilsetningsstoffer blir ofte lagt til disse produktene for å etterligne de sensoriske egenskapene til ubearbeidede eller minimalt bearbeidede matvarer og deres kulinariske preparater eller for å skjule uønskede egenskaper til sluttproduktet