Bearbeidet mat øker risikoen for kreft

Forhold

Fiolet T, Srour B, Sellem L, et al. Inntak av ultrabehandlet mat og kreftrisiko: resultater fra NutriNet-Santé potensielle kohort.BMJ. 2018;360:k322.

Utkast

Befolkningsbasert kohortstudie

Objektiv

For å vurdere de potensielle assosiasjonene mellom inntak av ultrabearbeidet mat* og kreftrisiko

Deltager

Deltakere i denne studien er den franske NutriNet-Santé-kohorten (2009-17), som inkluderer 104 980 voksne (gjennomsnittsalder 42,8 år).

Studieparametere vurdert

Kostinntaket ble vurdert gjennom gjentatte 24-timers diettregistreringer designet for å fange opp vanlig forbruk av 3300 forskjellige matvarer. Varene ble kategorisert etter bearbeidingsnivå ved hjelp av NOVA-klassifiseringen, en klassifisering av matvarer basert på omfanget og formålet med industriell matforedling. Krefttilfeller ble identifisert og bekreftet ved hjelp av egenrapporter, medisinske journaler, data fra det franske nasjonale helseforsikringssystemet og det franske nasjonale dødsregisteret.

Målparametere

Assosiasjoner mellom ultrabearbeidet matinntak og generell risiko for bryst-, prostata- og tykktarmskreft vurdert av multivariable Cox proporsjonale faremodeller justert for kjente risikofaktorer.

Nøkkelinnsikt

Inntak av ultrabearbeidet mat var assosiert med høyere risiko for brystkreft (n = 739 tilfeller) og total kreft (n = 2 228 tilfeller). Ved økning av andelen ultrabearbeidet mat i kostholdet med 10 % var fareforholdet [HR] 1,12 (95 % konfidensintervall [KI]: 1,06-1,18;Pfor trend < 0,001) for kreft totalt og 1,11 (KI: 1,02–1,22;Pfor trend=0,02) for brystkreft. Dette betyr at en 10 % økning i andelen ultrabearbeidet mat i kostholdet var assosiert med en statistisk signifikant økning på 12 % i total kreftrisiko og en 11 % økning i brystkreftrisiko. Disse resultatene forble statistisk signifikante etter justering for flere markører for kostholdets ernæringsmessige kvalitet (lipid-, natrium- og karbohydratinntak og/eller et vestlig mønster utledet av hovedkomponentanalyse).

Implikasjoner for praksis

American Institute for Cancer Research hevder at omtrent en tredjedel av verdens vanligste kreftformer kan forebygges ved å endre livsstil og kostholdsvaner i utviklede land.¹Innen naturopati har vi sett uttalelser som tyder på at opptil 95 % av krefttilfellene kan forebygges gjennom kosthold og livsstil.²Dette virker overdrevet og lar oss spørre: nøyaktig hvor stor risiko for utvikling av kreft kan tilskrives kosthold?

De siste årene har dietter i mange land endret seg dramatisk mot høyere mengder ultrabearbeidet mat, som er matvarer som har gjennomgått flere fysiske og kjemiske prosesser for å øke deres smak, holdbarhet, sikkerhet og rimelighet.³

Undersøkelser utført i Europa, USA, Canada, New Zealand og Brasil har funnet ut at disse ultrabearbeidede matvarene nå utgjør mellom 25 % og 50 % av det totale daglige energiinntaket.^4-7Selv om det kan være vanskelig for oss å forestille oss dette forbruksnivået, må vi huske at vi helsepersonell og våre pasienter ikke er representative for den gjennomsnittlige globale forbrukeren.

Hvis hver 10 prosent økning i kalorier fra ultrabearbeidet mat er assosiert med en 11 prosent økning i total kreftrisiko, har vi absolutt et alvorlig bryggeproblem.

Det er flere grunner til at ultrabearbeidet mat kan øke risikoen for kreft. De er høyere i totalt fett og mettet fett enn mindre bearbeidet mat. Å spise fett kan være forbundet med en risiko for enkelte typer kreft (prostatakreft, ja, brystkreft, nei). Den lave vitamintettheten og det høye sukker- og saltinnholdet i disse matvarene kan også spille en rolle. Det lave fiberinnholdet påvirker tarmbiomet og kan derfor endre risikoen for kreft.⁸Bearbeiding kan resultere i dannelse av kreftfremkallende kjemikalier som akrylamid, heterosykliske aminer og polysykliske hydrokarboner.^9.10Matemballasje kan inneholde kreftfremkallende stoffer som kommer inn i maten under lagring eller tilberedning, slik som: B. Bisfenol A. Noen mattilsetningsstoffer, som: Noen stoffer, som natriumnitritt, kan lovlig tilsettes bearbeidet kjøtt, men kan fortsatt være kreftfremkallende.

Selve konseptet med å studere effekten av matforedling på sykdomsrisiko er fortsatt i sin spede begynnelse. Det var ikke før dette NOVA-klassifiseringssystemet ble opprettet i løpet av de siste årene eller to at disse virkningene potensielt kunne kvantifiseres.¹¹

Selv om disse dataene bare ser ut til å bekrefte et budskap vi har forsøkt å formidle til våre pasienter i flere tiår, er omfanget av virkningen overraskende. Hvis hver 10 prosent økning i kalorier fra ultrabearbeidet mat er assosiert med en 11 prosent økning i total kreftrisiko, har vi absolutt et alvorlig bryggeproblem. Mange deler av befolkningen bruker godt over 10 % av energien sin fra ultrabearbeidet mat.

Mange av våre pasienter mener at mat merket som naturlig, økologisk, fri for genmodifiserte organismer (GMO) eller glutenfri er et sunt valg. Ingen av disse merkede kategoriene måler prosesseringsnivåer, og lite data knytter disse kategoriene til betydelig omvendt kreftrisiko. Derfor, for pasienter som ønsker å redusere risikoen for kreft, ser det nå ut til å redusere forbruket av ultrabearbeidet mat som et anstendig, evidensbasert matvalg.

*Dette papiret definerer ultrabearbeidet mat i henhold til NOVA-klassifiseringssystemet og inkluderer følgende:

"masseproduserte pakkede brød og rundstykker; søte eller salte pakkede snacks; industriell konfekt og desserter; brus og søte drikker; kjøttboller, fjærfe- og fiskenuggets og andre rekonstituerte kjøttprodukter behandlet med tilsetning av andre konserveringsmidler enn salt (f. andre matvarer laget i stor grad eller utelukkende av sukker, oljer og fett, og andre stoffer som ikke vanligvis brukes i kulinariske tilberedninger, for eksempel hydrogenerte oljer, modifisert stivelse og proteinisolater. Industrielle prosesser inkluderer spesielt hydrogenering, hydrolyse, ekstrudering, støping, forming og forbehandling ved steking. smaksstoffer, fargestoffer, emulgatorer, fuktighetsbevarende midler, sukkerfrie søtningsmidler og andre kosmetiske tilsetningsstoffer tilsettes ofte disse produktene for å etterligne de sensoriske egenskapene til ubehandlede eller minimalt bearbeidede matvarer og deres kulinariske preparater eller for å skjule uønskede egenskaper ved sluttproduktet.»