Suche
Mein Konto
Forhold
Axelsson AS, Tubbs E, Mecham B, et al. Sulforaphane reduserer hepatisk glukoseproduksjon og forbedrer glukosekontroll hos pasienter med type 2 diabetes.Vitenskapelig oversettelse. Med. 2017;9(394):eaah4477.
Objektiv
Å finne nye medisiner som kan bidra til å adressere en viktig patologisk mekanisme for type 2 diabetes mellitus - leverens evne til å produsere glukose gjennom glukoneogenese.
Studiedesign
Randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie
Deltager
Etterforskere rekrutterte 103 skandinaviske pasienter med type 2 diabetes mellitus (T2D) diagnostisert innen 10 år før studiestart. Deltakerne hadde enten godt kontrollert eller dårlig kontrollert T2D; Dårlig kontrollert T2D ble definert som et nivå av glykert hemoglobin (HbA1c) over 50 mmol/mol. Til referanse: 48 mmol/mol eller mer tilsvarer en HbA1c på 6,5 %; 42 til 47 mmol/mol tilsvarer en HbA1c på 6,0 % til 6,4 % (prediabetes); og en HbA1c på mindre enn 42 mmol/mol representerer normalt blodsukker. Nittisju pasienter fullførte studien; 60 hadde godt kontrollert og 37 hadde dårlig kontrollert T2D. Sytten av pasientene med dårlig kontrollert sykdom var overvektige. Alle unntatt 3 deltakere (som var godt kontrollert) tok metformin.
Deltakere med dårlig kontrollert sykdom ble delt inn i 2 grupper – ikke-overvektige og overvektige (BMI > 30 kg/m2) – da hepatisk glukoseproduksjon er mer svekket hos overvektige pasienter.
Studieparametere vurdert
Blodnivåer av fastende glukose (en representasjon av hepatisk glukoseproduksjon) og hemoglobin A1c ble målt ved starten og slutten av studien. Etter innledende blodprøver (fastende glukose, HbA1c og en oral glukosetoleransetest), fikk deltakerne 1 daglig dose brokkolispireekstrakt (BSE) eller placebo. BSE inneholdt 150 mmol sulforafan (SFN) per dose. Ved slutten av 12-ukersperioden ble blodprøver gjentatt.
Primære resultatmål
Endring fra baseline i fastende glukose- og hemoglobin A1c-nivåer ved 12 uker.
Nøkkelinnsikt
Sulforaphane administrert som konsentrert BSE forbedret fastende blodsukkernivåer og reduserte HbA1c-nivåer hos overvektige pasienter med T2D. Størrelsen på HbA1c-reduksjonen var større hos deltakere med høyere baseline HbA1c (-0,2 mmol/mol per 1 mmol/mol høyere baseline HbA1c;P= 0,004). Sammenhengen mellom baseline HbA1c-nivåer og størrelsen på endringen var ikke signifikant i placebogruppen (P=0,5). Det var også en assosiasjon mellom BMI og endring i HbA1c i BSE-behandlingsgruppen, hvor omfanget av reduksjonen var større hos overvektige deltakere (-0,4 mmol/mol per 1 kg/m2 eller høyere BMI;P= 0,015). Sammenhengen mellom BMI og endring i HbA1c var ikke signifikant hos overvektige deltakere i placebogruppen.
Disse resultatene er bemerkelsesverdige med tanke på at mer enn 400 millioner mennesker over hele verden har diabetes og et enda større antall har prediabetes.
Det var ingen sikkerhetsproblemer ved bruk av SFN, og det ble godt tolerert.
Implikasjoner for praksis
I denne studien rapporterer forfatterne fordelene med SFN som BSE for å regulere blodsukkernivået hos diabetikere.
Prekliniske eksperimenter
Den kliniske studien beskrevet her ble innledet av omfattende forskning for å identifisere et nytt medikament for behandling av diabetes. Forskerne genererte en sykdomssignatur basert på diabetesassosierte gennettverk i levervev, stedet for glukoseoverproduksjon i T2D, og sammenlignet den deretter med legemiddelsignaturer fra en stor database. Etter å ha søkt i den omfattende databasen fant de at SFN hadde mest overlapping med diabetesrelevante gensignaturer relatert til hepatisk glukoseproduksjon.
De testet først effekten av SFN på glukoseproduksjonen ved å bruke en rottehepatomcellelinje. Inkubasjon av disse cellene med SFN viste en doseavhengig reduksjon i blodsukkerproduksjonen. Denne mekanismen kan delvis forklares av den nukleære translokasjonen av den nukleære faktoren erytroid 2-relatert faktor 2 (NRF2) og den tilhørende nedreguleringen av nøkkelenzymer for glukoneogenese.
De testet deretter SFN på forskjellige dyremodeller in vivo. De undersøkte glukoseintoleranse hos rotter som ble matet med dietter med mye fett og mye fruktose. Begge diettene hadde en fordel, og faktisk var størrelsen på fordelen ganske lik bruken av metformin. I tillegg hadde rottene som ble administrert SFN redusert hepatisk glukoseproduksjon, som igjen hadde lignende fordeler som metformin. I tillegg var det en fordel med glukosetoleranse for mus som led av diettindusert diabetes.
Klinisk studie
Etter at både in vitro- og in vivo-studier støttet SFNs potensial til å behandle diabetes, fortsatte forskerne å teste effekten på glukosekontroll hos personer med T2D, den kliniske studien beskrevet i denne anmeldelsen. Resultatene viste at SFN i form av konsentrert BSE forbedret fastende blodsukkernivåer og reduserte HbA1c-nivåer hos overvektige pasienter med T2D.
Disse resultatene er bemerkelsesverdige med tanke på at mer enn 400 millioner mennesker over hele verden har diabetes og et enda større antall har prediabetes.1Dårlig kontrollert blodsukker øker også risikoen for kreft, spesielt brystkreft.2.3
SFN i denne studien ble administrert som et tørket pulver av et vandig ekstrakt av brokkolispirer. Valget av BSE ble påvirket av andre kliniske studier som brukte BSE som en kilde til SFN, inkludert studier på kreft,4kronisk obstruktiv lungesykdom,5inflammatoriske sykdommer og autisme. I denne studien reduserte SFN HbA1c-nivåer hos diabetespasienter med en daglig BSE-dose som inneholdt 150 mmol SFN. En rekke studier på mennesker har vist at dosen av SFN bør være 40 til 60 mg på grunn av de mange helsemessige fordelene.6
Klinisk ville vi sannsynligvis fått bedre resultater med en hel plante, som for eksempel: B. spirede brokkolifrø, da tyggeprosessen og mikrobielle enzymer i munnen vår (myrosinase) bidrar til aktivering av SFN. Dette kan oppnås ved å innta rundt 100 g brokkolispirer.