Suche
Mein Konto
referanse
Jimenez MP, Elliott EG, DeVille NV, et al. Boliggrøntareal og kognitiv funksjon i et stort kohort middelaldrende kvinner.Åpne JAMA-nettverk. 2022;5(4):e229306. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.9306
Studiemål
For å undersøke om eksponering for grøntområder i boliger er assosiert med kognitiv funksjon hos middelaldrende kvinner
Nøkkel å ta med
Å bo i et område med flere grønne områder var assosiert med bedre kognitiv funksjon hos middelaldrende sykepleiere og bør undersøkes videre som en potensiell tilnærming på befolkningsnivå for å forbedre kognitiv funksjon.
design
Prospektiv, observerende kohortstudie
Deltager
Kohorten som ble brukt i denne studien er en del av den pågående Nurses’ Health Study II (NHS II).1Fra 1989 rekrutterte NHS II kvinnelige sykepleiere i alderen 25 til 42 år på innskrivningstidspunktet (N=116 429).
Mellom 2014 og 2016 inviterte forskere 40 082 NHS II-deltakere til å delta i den nåværende studien, hvorav 14 151 fullførte den selvadministrerte kognitive vurderingen (Cogstate Brief Battery).
Totalutvalget på analysetidspunktet (2021) var 13 594 (gjennomsnittsalder 61,2 år).
Alle studiedeltakerne bodde i USA og forskere matchet for sosioøkonomisk status; 98 % av deltakerne var hvite.
Evaluerte studieparametere
Cogstate Brief Battery er en selvadministrert test som inkluderer fire oppgaver og er ment å tjene som en sensitiv indikator på tidlige kognitive mangler. Ved å bruke denne validerte testen beregnet forskerne tre sammensatte poengsummer:
- Ein psychomotorischer Geschwindigkeits-/Aufmerksamkeitswert
- Ein Lern-/Arbeitsgedächtnis-Score
- Eine Gesamtkognitionsbewertung
I tillegg ble data fra Normalized Difference Vegetation Index, som vurderer grønne områder ved hjelp av satellittbilder, brukt for å bestemme hver deltakers grøntområde til boliger.
Primært resultat
Studien så på deltakernes score på Cogstate Brief Battery, et datamaskinbasert kognitivt vurderingsverktøy som måler kognisjon.
Sentrale funn
Denne studien fant at økende grøntareal er assosiert med høyere score på generell kognisjon og psykomotorisk hastighet/oppmerksomhet. Det var imidlertid ingen forskjell i læring eller arbeidsminne.
En interkvartilområde (IQR) økning i eksponering for grøntområder innenfor en 270 m (886 fot) buffersone var assosiert med høyere skårer for kombinasjonen av psykomotorisk hastighet og oppmerksomhet (β, 0,04; 95 % KI, 0,02 til 0,07) og total kognisjon (β, 0,04 til 0,06 CI). Justering for individuell sosioøkonomisk status i barndom og voksen alder endret ikke resultatene signifikant. Disse assosiasjonene var fortsatt positive da buffersonen ble endret til 1 230 m (3/4én mil) (β, 0,04; 95 % KI, 0,02 til 0,07) og (β, 0,04; 95 % KI, 0,02 til 0,06).
Sammensetningen mellom grøntarealeksponering og lærings-/arbeidsminnesammensetning var positiv, men ikke statistisk signifikant ved bruk av 230 m eller 1 230 m buffersoner (β, 0,03; 95 % KI, −0,00 til 0,05) og (β, 0,02; 95 % KI, −0,041 til).
åpenhet
Studien ble støttet av et stipend fra National Institutes of Health til Dr. Jimenez, Dr. Weuve og Dr. James finansiert. Dr. Weuve rapporterte å ha mottatt personlige gebyrer fra Alzheimers Association og personlige gebyrer fra Health Effects Institute utenom dette arbeidet.
Implikasjoner og begrensninger for praksis
Menneskelig kontakt med naturen som grøntområde og de tilhørende effektene har blitt stadig mer interessant for forskere. Kanskje er hensynet til at naturen i seg selv er grunnlaget for den menneskelige opplevelsen og derfor kan forventes å påvirke menneskekroppen på en rekke måter med rette overbevisende i en tid da 55 % av verdens befolkning bor i urbane områder og innen 2050 forventes 68 % av verdens befolkning å bo i urbane områder.2Forskere studerer betydningen av kontakt med grønne områder og dens sammenheng med nevrologisk helse, ettersom tilgang til og kontakt med natur og ville områder kan bli mindre tilgjengelig for en voksende global befolkning som i økende grad lever i urbane områder.
I løpet av de siste tiårene har det dukket opp en voksende mengde data som viser en rekke positive nevrologiske assosiasjoner med eksponering for grønne områder, inkludert dens effekter på barns kognitive evner.3.4restitusjonstid etter kirurgiske hendelser,5Demens,6mental helse,7og mer. Når man jobber med pasienter som har problemer med kognisjon, psykisk helse osv., kan leger med rette vurdere å spørre pasienter om tilgang til naturen og tid brukt der, og avhengig av svaret oppmuntre dem til å tilbringe mer tid i naturen.
Det bør bemerkes at Normalized Difference Vegetation Index (NDVI), selv om den er verdifull som et forskningsverktøy for å informere grønne områder innenfor studieparameterne, gir sine egne utfordringer. Forskere rapporterte nylig at det "kanskje ikke fullt ut kan karakterisere den menneskelige opplevelsen av eksponering for trær og planter fordi scener med samme normaliserte vegetasjonsindeksforskjellsverdi kan se annerledes ut for det menneskelige øyet."8Selv om NDVI er et kraftig verktøy, kan ikke fange hele virkeligheten av studiedeltakernes opplevelser av og kontakt med naturen som et grønt område.9For eksempel kan byboere med vilje søke muligheter for grønne områder, noe som vil påvirke resultatene.
Oppfølgingsstudier bør undersøke effekten av faktisk atferd og tid brukt i naturen. I tillegg har denne studien som mål å hjelpe til med å informere byplanleggere som er i stand til å påvirke mengden grøntareal i byer og nabolag når befolkningen i disse områdene øker.
Til slutt er denne studien begrenset av den begrensede pasientpopulasjonen, da det i hovedsak bare er middelaldrende hvite sykepleiere som studeres. Denne studien kan også være av begrenset relevans for individuelle utøvere siden den ikke var ment å avgjøre om vanlig eksponering for grønne områder forbedrer kognisjon. Det viser bare effekten av å holde seg nærmere grønne områder, som individuelle utøvere har liten innflytelse over.