Studie: Forbedrer trær oppfatningen?

referanse

Jimenez MP, Elliott EG, Deville NV, et al. Boligområder og kognitiv funksjon i en stor kohort av mellomlagte kvinner. Jama Netw Open . 2022; 5 (4): E229306. Doi: 10.1001/jamanetworkskopen.2022.9306

Studiemål

Det bør undersøkes om eksponering for grønne områder i boligområder er assosiert med den kognitive funksjonen hos midtbegynte kvinner

nøkkel for å ta bort

Oppholdet i et område med mer grønne områder var assosiert med en bedre kognitiv funksjon hos sykepleiere i mellomledningen og bør undersøkes nærmere som en potensiell tilnærming på populasjonsnivå for å forbedre kognitiv funksjon.

design

Prospektiv, observasjon av kohortstudie

Deltaker

Kohorten som ble brukt i denne studien er en del av de pågående sykepleiernes helseundersøkelser II (NHS II). ^{1 Fra 1989 rekrutterte NHS II kvinnelige sykepleiere i alderen 25 til 42 år på påmelding (n = 116.429).}

Mellom 2014 og 2016 inviterte forskerne 40.082 NHS II-deltakere til å delta i den nåværende studien, hvorav 14.151 fullførte den selvbestemte kognitive undersøkelsen (CogState Letter Battery).

Den totale prøven var 13 594 (gjennomsnittsalder 61,2 år) på analysen (2021).

Alle studiedeltakere bodde i USA og forskerne tilpasset den sosio -økonomiske statusen; 98 % av deltakerne var hvite.

Studieparametere

CogState Letter -batteriet er en selvpresterende test som inkluderer fire oppgaver og er ment å tjene som en sensitiv indikator på tidlige kognitive mangler. Ved hjelp av denne validerte testen beregnet forskerne tre sammensatte verdier:

• En psykomotorisk hastighet/oppmerksomhetsverdi
• En lærings-/arbeidsminnescore
• En samlet kognitiv vurdering

I tillegg ble data fra den normaliserte forskjellsvegetasjonsindeksen, som vurderte grønne områder ved bruk av satellittbilder, brukt for å bestemme de levende grønne områdene til hver deltaker.

Primært resultat

I studien, resultatene av deltakerne på CogState Letter Battery, et datamaskinhjulet verktøy for kognitiv evaluering som kognisjonen kan måles med.

viktigste kunnskap

Denne studien fant at en utvidelse av de grønne områdene er assosiert med høyere verdier for den generelle kognisjonen og psykomotorisk hastighet/oppmerksomhet. Det var imidlertid ingen forskjell i læring eller arbeidsminne.

En økning i eksponering for grønt rom i en buffersone på 270 m av et interkvartilt område (IQR) var assosiert med høyere verdier for kombinasjonen av psykomotorisk hastighet og oppmerksomhet (β, 0,04; 95 %-ki, 0,02 til 0,07). Tilpasningen til den individuelle sosioøkonomiske statusen i barndom og voksen alder endret ikke resultatene betydelig. Disse assosiasjonene var fremdeles positive når buffersonen ble endret til 1.230 m ( ^{3 / of a Mile) (β, 0,04; 95 %-ki, 0,02 til 0,07) og (β, 0,04; 95 %-ki, 0,02 til 0,06).}

Forbindelsen mellom eksponering i grønne områder og lærings-/arbeidsminnesammensetningen var positiv, men ikke statistisk signifikant hvis buffersonene på 230 m eller 1 230 m brukes (β, 0,03; 95 % -ki, –0,00 til 0,05) og (β, 0,02; 95 % ki, –0,01 til 0,04).

gjennomsiktighet

Studien ble gitt av tilskudd fra National Institutes of Health til Dr. Jimenez, Dr. Weuve og Dr. James finansiert. Dr. Weuve rapporterte at de mottok personlige gebyrer fra Alzheimers forening og personlige gebyrer fra Health Effects Institute utenom dette arbeidet.

Effekter og begrensninger for praksis

Kontakt av mennesker med naturen som et grønt rom og de tilhørende effektene har blitt stadig mer interessante for forskere. Kanskje er hensynet til at naturen er grunnlaget for menneskelig erfaring og derfor er å forvente at den påvirker menneskekroppen på en rekke måter, i en tid da 55 % av verdens befolkning bor i urbane områder, og frem til 2050 68 % av verdens befolkning vil sannsynligvis bo i urbane områder. Med nevrologisk helse, siden tilgang til og kontakt med naturen og ville områder for en voksende verdensbefolkning som bor i urbane områder, kan være mindre tilgjengelig.

I løpet av de siste tiårene har det dukket opp et økende antall data som viser mange positive nevrologiske forhold til eksponering for grønne områder, inkludert effekten på de kognitive ferdighetene til barn. ^{3,4 Rekreasjonstid etter kirurgiske hendelser, 5 Dementia, 6 Health, 7 og mer. Når du jobber med pasienter som har problemer med persepsjon, mental helse, etc., kan leger med rette tenke på å spørre pasienter om tilgang til naturen og tiden som ble brukt der og oppmuntre dem avhengig av svaret.}

Det skal bemerkes at den normaliserte forskjellen vegetasjonsindeksen (NDVI), selv om den er verdifull som et forskningsinstrument for informasjon om grønne områder i studieparametrene, gir sine egne utfordringer. Forskere rapporterte nylig at det kanskje ikke kan karakterisere den menneskelige opplevelsen, trær og planter fullt ut, siden scener med samme normaliserte forskjell i vegetasjonsindeksen for det menneskelige øyet kan virke annerledes. ” ^{8 Selv om det er et kraftig instrument, kan ikke NDVI gjøre hele virkeligheten av opplevelsen av studien med naturen enn å gjenkjenne det grønne rommet og kontakten hennes med henne. 9 For eksempel kunne byboere bevisst se etter måter for grønne områder, som ville forfalske resultatene.}

Follow -up -studier bør undersøke effekten av faktisk atferd og tidsbruken i naturen. I tillegg er denne studien ment å gi informasjon for å informere byplanleggere som er i stand til å påvirke mengden grønne områder i byer og distrikter med økende befolkning i disse områdene.

Endelig er denne studien begrenset av den begrensede pasientpopulasjonen, siden i hovedsak bare hvite sykepleiere blir undersøkt. Denne studien kan også være relevant for individuelle utøvere, siden den ikke var ment å avgjøre om det vanlige oppholdet på landsbygda forbedrer oppfatningen. Det viser bare effekten av et nærmere opphold på grønne områder, som individuelle utøvere har liten innflytelse på.