Studie: Helsen til spedbarn er påvirket av mødrene i fødselen

Studien undersøker sammenhengen mellom mors prenatal stress og angst og hyppigheten av sykdommer hos spedbarn og bruk av antibiotika det første leveåret. 174 Mødre fylte ut spørreskjemaer i løpet av tredje trimester og ga spyttprøver for å vurdere kortisolnivået. Resultatene viser at økt mors stress og frykt er assosiert med et høyere antall luftveis-, hud- og generelle sykdommer samt bruk av antibiotika hos spedbarn. En sammenheng mellom økte kortisolnivåer og økt forekomst av spedbarnssykdommer ble også funnet. Studien understreker viktigheten av å håndtere stress og frykt hos gravide ...
(Symbolbild/natur.wiki)

Studie: Helsen til spedbarn er påvirket av mødrene i fødselen

Studien undersøker sammenhengen mellom mors prenatal stress og angst og hyppigheten av sykdommer hos spedbarn og bruk av antibiotika det første leveåret. 174 Mødre fylte ut spørreskjemaer i løpet av tredje trimester og ga spyttprøver for å vurdere kortisolnivået. Resultatene viser at økt mors stress og frykt er assosiert med et høyere antall luftveis-, hud- og generelle sykdommer samt bruk av antibiotika hos spedbarn. En sammenheng mellom økte kortisolnivåer og økt forekomst av spedbarnssykdommer ble også funnet. Studien understreker viktigheten av å håndtere stress og frykt hos gravide og krever tidlig oppdagelse og intervensjon fra legene for å redusere stresset og frykten for moren og derved redusere sykdom hos spedbarn. Imidlertid er ytterligere undersøkelser nødvendige for å bekrefte resultatene og for å bestemme de terapeutiske effektene mer presist.

referanse

Beijers R, Jansen J, Riksen-Walraven M, De Weerth C. Mødre-lignende prenatal frykt og stress er tegn for spedbarnssykdommer og helseproblemer. pädiatrie . 2010; 126 (2): E401-409.

Design

Prospektiv kohortstudie.

Deltaker

174 mødre med normale svangerskap og rettidig levering i Nederland fylte ut spørreskjemaer i løpet av tredje trimester for å kvantifisere stress og frykt, og ga spyttprøver for å vurdere kortisolnivået. Deretter ble testpersonene bedt om månedlig i det første leveåret for å bestemme hyppigheten av sykdommer og bruk av antibiotika.

Viktigst kunnskap

Justeringer for forstyrrende faktorer ble gjort, inkludert røyking og alkoholforbruk av moren, ammingens varighet og deltok på barnehage. Resultatene antyder at mors stress og frykt er positive prediktorer for spedbarn og bruk av antibiotika det første leveåret. Resultatene viser spesielt en sammenheng mellom økt mors stress og angst samt luftveis-, hud- og generelle sykdommer samt bruk av antibiotika, men ikke fordøyelsessykdommer. Det var også en forbindelse mellom høyere kortisolnivå om kvelden eller flatede kortisolrytmer om dagen og økt forekomst av spedbarnssykdommer.

Effekter på praksis

En rekke studier har allerede vist at mors stress har en negativ innvirkning på temperamentet og den kognitive utviklingen av spedbarnet; Dette er imidlertid den første studien som undersøker virkningen av foreløpig, mødres stress på hyppigheten av spedbarnssykdommer. 1.2.3 Informasjon fra denne og tidligere studier indikerer at effekten av økt kortisol og mødre og frykt har størst innflytelse på postnatalresultatene i tredje trimester. Det ble rapportert at kvinner som ble utsatt for kvinner i den andre og tredje trimeste naturkatastrofer (som orkanene Andrew og Katrina i USA) sammenlignet med kvinner som ble utsatt i første trimester.

Det er kjent at stress aktiverer beta-adrenerge reseptorer, som kan påvirke forskjellige aspekter ved kognitiv funksjon. 7 En studie av Connors et al. Fra 2008 antyder at overstimulering av beta adrenergiske reseptorer gjennom stress eller medisiner som terbutalin (for å forhindre for tidlig arbeid) er assosiert med økt risiko for autisme. Intrauterin miljø og immunsvikt i nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme.

Faktorer som sosiale og kulturelle normer, sosial støtte og integrering av faren, veiledning og støtte fra helsetjenesteleverandører, utdanning og arbeidsmiljø bidrar til beslutningen fra en kvinne til å amme.

Faktorer som sosiale og kulturelle normer, sosial støtte og involvering av faren, veiledning og støtte fra helsetjenesteleverandører, utdanning og arbeidsmiljø bidrar til beslutningen fra en kvinne om å amme. Det virker da rimelig at disse faktorene også påvirker stresset og frykten til moren. 11,12,13 Selv om forskerne har tilpasset seg amming, bør det fortsatt tas i betraktning at mødre som rapporterer om et høyere nivå av prenatal stress og frykt også kan være mindre sannsynlig å amme. Den positive påvirkningen av amming på det utviklende immunforsvaret er velkjent, og dets beskyttende effekt bør ikke forsømmes; Det kan ikke redusere hyppigheten av sykdommer, men kan være i stand til å redusere alvorlighetsgraden. 14 Ber amming bør fortsette å fremmes, spesielt for mødre med et høyere nivå av stress og frykt.

Denne studien understreker viktigheten av å håndtere stress og frykt hos gravide pasienter. Både spørreskjemaene for selvvurdering og kortisolverdiene viste seg å være prediktive for spedbarn og bruk av antibiotika. Derfor er det absolutt verdt å vurdere begge parametrene å overvåke denne befolkningsgruppen i praksis, noe som kan spare tid under intervjuet for å vurdere stressnivået til moren og dens støtteressurser. Tidlig anerkjennelse og intervensjon fra legen kan absolutt bidra til å redusere stresset og frykten for moren og derved redusere sykdommer hos spedbarn og bruk av antibiotika.

Ytterligere undersøkelser er absolutt nødvendige for å bekrefte resultatene fra denne spesielle studien og for å bestemme de terapeutiske effektene hvordan en reduksjon i stresset og frykten for moren i tredje trimester kan påvirke spedbarnets helse.