Probiotika forbedrer depresjon hos IBS-pasienter

Forhold

Pinto-Sanchez MI, Hall GB, Ghajar K, et al. ProbiotiskBifidobacterium longumNCC3001 reduserer depresjonsnivåer og endrer hjerneaktivitet: en pilotstudie i pasienter med irritabel tarmsyndrom [publisert på nett før utskrift 5. mai 2017].Gastroenterologi.

Utkast

Randomisert, placebokontrollert, dobbeltblind pilotstudie

Deltager

44 voksne (aldre 26 til 58; 54 % kvinner) med irritabel tarmsyndrom (IBS)-D (diaré-subtype) eller IBS-M (blandet subtype), diagnostisert i henhold til Roma III-kriteriene, med samtidig mild til moderat depresjon og/eller angst.

Studieparametere vurdert

nivåer av angst og depresjon; IBS symptomer; hjerneaktiveringsmønstre; serum inflammatoriske markører; nevrotransmittere og nevrotrofiner; urinmetabolomprofiler; og avføringsmikrobiotaprofiler.

innblanding

Bifidobacterium longumNCC3001-pulver, 1 g (10 milliarder CFU) i 100 til 200 ml laktosefri melk, soyamelk eller rismelk én gang daglig i 6 uker. Studien startet med en innkjøringsperiode på 1 måned, etterfulgt av 6 ukers intervensjon/placebo og 4 ekstra ukers oppfølging.

Primært resultatmål

Et fall på 2 eller flere poeng på Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD).

Sekundære utfallsmål

• Verbesserung bei Angst und Depression (HAD-Scores)
• Verbesserung der Angst (State-Trait Anxiety Inventory)
• IBS global angemessene Entlastung
• IBS-Symptome
• Somatisierung
• Lebensqualität
• Veränderungen in den Aktivierungsmustern des Gehirns (funktionelle Magnetresonanztomographie). [fMRI])
• Entzündungsmarker im Serum
• Neurotransmitter und aus dem Gehirn stammender neurotropher Faktor
• Metabolomisches Profil des Urins
• Profil der Stuhlmikrobiota

Nøkkelinnsikt

Forskere fant ingen statistisk signifikant forskjell i HAD-angstskåre (relativ risiko [RR]: 1,31; 95 % konfidensintervall [KI]: 0,72-2,42;P= 0,54), men de gjorde det med vurderinger av depresjon (RR: 1,98; 95 % KI: 1,16-3,38;P= 0,04); 64 % av den probiotiske gruppen nådde den primære utfallsterskelen (reduksjon på minst 2 poeng på depresjonsmålet) sammenlignet med 32 % i placebogruppen.

Det var ikke-statistisk signifikante forbedringer i angst- og depresjonsscore (som et kontinuerlig resultat, vs.>terskel 2). Den probiotiske gruppen hadde 60 % større sannsynlighet for å rapportere "tilstrekkelig lindring" fra IBS-symptomene (RR: 1,6; 95 % KI: 0,86-2,91), men denne forbedringen var ikke statistisk signifikant i intensjon-å-behandle-analysen (selv om det var i per-protokollanalysen).

Effekten er klinisk signifikant og varer inntil 4 uker etter behandling.

Interessant nok viste forskerne at deltakere som tok probiotika viste en redusert fMRI-fryktrespons i områder av hjernen assosiert med emosjonell prosessering, for eksempel amygdala.

Forskerne inkluderte også mange potensielle virkningsmekanismer basert på sekundære utfall som seruminflammatoriske markører (C-reaktivt protein [CRP], tumornekrosefaktor [TNF]-α, interferon [IFN]-γInterleukin [IL]-1β, IL-6, IL-8, IL-10, IL12 og IL-10/12 ratio), nevrotransmittere (serotonin, substans P og kalsitoningen-relatert peptid [CGRP]), hjerneavledet nevrotrofisk faktor og mikrobiomprofiler. Overraskende nok fant de ingen statistisk signifikante forskjeller mellom de to gruppene i noen av disse resultatene.

Imidlertid var det reduksjoner i urinmetylaminer og aromatiske aminosyremetabolitter, inkludert 4-kresolsulfat, hos de som tok probiotika, og deltakernes depresjonsscore korrelerte med 4-kresolsulfatnivåer.

Implikasjoner for praksis

Dette var en fascinerende studie av mange grunner. Av spesiell interesse er kombinasjonen av pasientsymptomer og objektive biomarkører som utfallsmål. Bruken av biomarkører var i stand til å foreslå en virkningsmekanisme som ikke ser ut til å være relatert til signifikante mikrobiometdringer eller betennelse, men snarere til endringer i sentrale verts-/bakteriemetabolitter.

Mens mikrobiomprofilene ikke var forskjellige med den probiotiske intervensjonen, var dette tilfellet med metabolomikk. Sammenhengen mellom reduksjonen i 4-kresolsulfatnivåer og depresjonsskåren i den probiotiske gruppen er spesielt interessant. Vi vet at 4-kresolsulfat hemmer dopamin β-hydroksylase og redusert dopamin β-hydroksylase aktivitet er assosiert med depresjon.^1-3Derfor kan reduserte 4-kresolsulfatnivåer redusere dopamin β-hydroksylasehemming, noe som antyder en virkningsmekanisme for denne probiotiske stammen ettersom den er relatert til depresjon.

For det meste var dette en godt gjennomført studie. Tidligere studier hadde vist at en reduksjon i angst eller depresjon i området 1 til 2 på HAD-skalaen var den minimale forbedringen som pasientene ville anse som viktig.⁴Denne studien ble designet for å oppdage en forskjell over dette nivået (>2 poeng forskjell). Studien er imidlertid begrenset av størrelsen. Det er ikke overraskende at noen av sekundærresultatene ikke nådde statistisk signifikans – kanskje var det ikke nok kraft til å oppdage dem.

Den største bekymringen er potensialet for finansieringsforvrengninger. Denne studien ble finansiert av Nestle og 4 av forfatterne er ansatte i Nestle eller Nestec (et datterselskap av Nestle). Nestec har patent på stammen som ble brukt i studien (US 8916145 B2).⁵Studiedesignet var imidlertid forsvarlig, og selv om vi vet at bransjesponsede studier er en risikofaktor for skjeve effektestimater, er det noe kontroversielt å nedgradere kvaliteten på en bestemt studie basert utelukkende på finansieringskilden.^6.7

Totalt 10 milliarder CFU per dagB langNCC3001 i 6 uker ser ut til å forbedre depresjon, men ikke angst hos IBS-D/M-pasienter, med dobbelt så mange pasienter i intervensjonsgruppen som oppnår terskelforbedring (64 % vs. 32 %). Effekten er klinisk signifikant og varer inntil 4 uker etter behandling. Interessant nok ser mekanismen ut til å være uavhengig av endringer i mikrobiota-mangfoldet, men kan være relatert til vertens bakterielle metabolom. Selvfølgelig er større oppfølgingsstudier berettiget, og resultatene av denne studien kan bare være spesifikke for IBS-D/M-pasienter.