Suche
Mein Konto
Forhold
Ekholm B, Spulber S, Adler M. En randomisert kontrollert studie av vektede kjedetepper for søvnløshet ved psykiatriske lidelser.J Clin Sleep Med. 2020;16(9):1567-1577.
Studiemål
Målet med denne studien er å evaluere bruken av vekttepper for å forbedre søvn hos personer med en rekke psykiatriske sykdommer.
Utkast
En randomisert, kontrollert, blindet studie i Stockholms län, Sverige
Deltager
Studiedeltakere inkluderte 120 pasienter diagnostisert med søvnløshet og en av flere psykiatriske lidelser: alvorlig depressiv lidelse (38 %), bipolar lidelse (40 %), generalisert angstlidelse (11 %) eller oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (11 %). Det var ingen innsats for å fokusere på 1 kjønn; Imidlertid var 68 % av deltakerne kvinner. Gjennomsnittsalderen var 40 år, med et spenn på 18 til 77 år. Gjennomsnittlig varighet av søvnløshet var 20,2 år (SD 15,0). Flertallet av pasientene ble behandlet med medisiner, og forskerne instruerte dem om ikke å endre medisiner under studien. Medisinbruk inkluderte: hypnotika (37 %), beroligende midler (33 %), litium (20 %), antikonvulsiva (14 %), antipsykotika (23 %), antidepressiva (53 %) og sentralstimulerende midler (9 %).
innblanding
Halvparten av deltakerne ble tilfeldig tildelt tilstanden med vektet teppe, som ga et 8 kg (17,6 lb) metallkjedeteppe. Da deltakerne først prøvde teppet i klinikken og fant det for tungt, fikk de i stedet et 6 kg teppe. Kontrollteppet besto av en plastkjede av samme størrelse og form som metallet, og ga en totalvekt på 1,535 kg (3,4 lb). En pasient trakk seg tidlig og rapporterte økt angst med vektteppet. Forskere vurderte alvorlighetsgraden av søvnløshet etter 4 uker. På dette tidspunktet åpnet studien for de følgende 12 månedene, hvor deltakerne enten fortsatte med det vektede teppet eller byttet til det hvis de tidligere var i kontrollgruppen. De hadde muligheten til å velge mellom 4 tepper (2 kjedetepper på 6 eller 8 kg eller 2 balltepper på 6,5 eller 7 kg). Flertallet (112 personer) fortsatte i studien gjennom hele studien, og de 7 som meldte seg ut ble inkludert i den endelige analysen.
Studieparametere vurdert
Det primære resultatet var søvnforstyrrelser, vurdert ved hjelp av Insomnia Severity Index (ISI), et etablert selvrapporteringsverktøy. ISI har 7 elementer som summeres og tolkes som ≤7 (som betyr ingen søvnløshet), 8–14 (som betyr subterskel søvnløshet), 15–21 (moderat søvnløshet) og ≥22 (alvorlig søvnløshet). Sekundære tiltak fokusert på dagtidssymptomer og aktivitetsnivå. Disse inkluderte aktigrafi, tretthetssymptomoversikten og sykehusets angst- og depresjonsskala.
Nøkkelinnsikt
Forskere vurderte deltakerne for respons og remisjon av symptomene deres i henhold til ISI-poengsummen. Forfatterne definerte respons som en reduksjon i ISI-score på 50 % eller mer fra baseline og remisjon som ISI ≤7. Ved den første vurderingen etter 4 ukers bruk, i gruppen med vektet teppe, hadde 59,4 % respondert (mot 5,4 % av kontrollgruppen) og 42,2 % var i remisjon (mot 3,6 % av kontrollgruppen). I løpet av 12 måneders fortsettelse økte den terapeutiske effekten, med 92 % av alle førstegangsdeltakere som responderte og 78 % i remisjon. Objektive målinger ved bruk av aktigrafi viste ingen signifikante effekter på søvnparametere, selv om deltakerne subjektivt rapporterte forbedret søvnretensjon. Forbedring av søvnløshet var 26 ganger større ved bruk av vektteppe enn med kontrollteppe.
Dypt trykk øker også oksytocin. Oksytocin fremmer avslapning, trygghet og søvn.
Dagtidsfunksjonen ble betydelig forbedret hos de som brukte vektteppene. Subjektivt ble tretthetssymptombeholdningen forbedret. Objektivt sett var det en generell økning i aktivitet på dagtid som fanget opp av aktigrafen, og toppen av aktiviteten skjedde senere på dagen.
Ytterligere analyser sammenlignet respondere (en ISI-reduksjon på >50 %) med ikke-respondere (<50 % ISI-reduksjon). Responders viste en signifikant forbedring i subjektivt rapportert søvnvedlikehold og en reduksjon i våkenhet etter innsett søvn på aktigrafi. Aktiviteten på dagtid økte i begge gruppene; Den tidsmessige forsinkelsen i toppaktivitet var imidlertid signifikant bare hos respondere. Deltakere som brukte vektteppene hadde en signifikant reduksjon i depresjons- og angstsymptomer.
Implikasjoner for praksis
Søvnløshet med komorbide psykiatriske lidelser er en vanlig lidelse som forekommer i primærhelsetjenesten og spesialklinikker. Anslagsvis 10 % til 30 % av voksne opplever søvnløshet til enhver tid.1Det som er spesielt bekymrende er at når søvnløshet oppstår, kan det vare i årevis. Disse lidelsene har enorme individuelle kostnader i form av lavere livskvalitet, nedsatt daglig funksjon og personlige utgifter. Gjennomsnittlig kostnad for behandling av søvnløshet er mellom $200 og $1200 per år, og ansatte med søvnløshet taper vanligvis 11,3 arbeidsdager per år. De samfunnsmessige kostnadene ved søvnløshet er estimert til 63,2 milliarder dollar per år.2
Den farmasøytiske behandlingen som er tilgjengelig for søvnløshet er langt fra ideell. Nyere retrospektive studier har vist økt risiko for Alzheimers sykdom og andre typer kognitiv svikt forbundet med langvarig bruk av zolpidem, benzodiazepiner, antipsykotika og antidepressiva.3Det er også problemet med manglende effektivitet. I 2017 fant American Academy of Sleep Medicine (en del av American Medical Association) at bevisene for bruk av hypnotika er "svake".4og fortsatte med å foreslå i andre publikasjoner at kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I) bør være førstelinjebehandlingen for søvnløshet og legemidler bør kun brukes når CBT-I har sviktet, eller i forbindelse med CBT-I i alvorlige eller akutte tilfeller. Dessverre er ikke tilgjengeligheten av CBT-I-utøvere tilstrekkelig til å behandle det store antallet mennesker som lider av søvnløshet.
Atferdsmessige og andre behandlinger for søvnløshet og psykiatriske lidelser som ikke har noen bivirkninger er ideelle. I denne studien rapporterte 1 pasient at han følte seg mer engstelig ved bruk av vektteppet. Spesielt ble ingen andre bivirkninger rapportert.
Tyngde tepper påfører jevnt trykk over hele kroppen ved å bruke enten metallkjeder eller glassperler sydd mellom 2 lag stoff. Offentlige medier anbefaler generelt at de er 8% til 10% av personens kroppsvekt eller mindre. Det er flere foreslåtte virkningsmekanismer for deres effekt på søvnløshet. For det første antas de å fungere på samme måte som massasjer ved å simulere berøring. Vi vet at folk sover bedre når de føler seg sosialt trygge, og berøring kan være en del av det. Det dype trykket kan stimulere nervesystemets parasympatiske handling og samtidig nedregulere sympatisk aktivering. Dypt trykk øker også oksytocin. Oksytocin fremmer avslapning, trygghet og søvn.5
Det store spørsmålet er hvor universell er forbedringen i søvn ved å bruke et vektteppe? Dette er foreløpig ikke kjent ettersom kun noen få studier har blitt utført så langt. Det er utført flere små studier som ser på bruken av vekttepper av visse populasjoner. En studie av barn med autisme viste at søvnen ikke ble bedre. Barn med oppmerksomhetssvikt hyperaktivitetsforstyrrelse hadde bedring i søvnløshet med vektteppet, og voksne med kronisk søvnløshet som ellers var friske, ble bedre. En nylig oversiktsartikkel som dekker 8 studier konkluderte med at selv om det er bevis for bruk av vekttepper i behandlingen av angst, er bevisene for bruk for søvnløshet utilstrekkelig.6
Så spørsmålet er nå: Kan vi anbefale det til et bredt spekter av mennesker, hvorav noen også har komorbide tilstander av ulike slag? Det er andre hensyn her. For det første er bruk av et vektteppe en prosedyre uten rapporterte eller kjente bivirkninger. Det er imidlertid velkjent at vedvarende søvnløshet bidrar til mange andre helsetilstander – fra høyt blodtrykk til angst og depresjon. Søvnløshet bidrar også til lavere livstidsinntekter og samfunnskostnader. Prisen på et vektteppe er ganske lav, og det er en behandling som blir godt mottatt av pasientene. Derfor kan vi på dette tidspunktet anbefale bruk av vekttepper for pasienter med søvnløshet samtidig som vi holder øye med den nye litteraturen.