Nonnas skjønnhetstips

Nonnas skjønnhetstips

Dagen min nonnas skjønnhetshemmeligheter kom i min besittelse var en realitetssjekk på utseendet mitt. Jeg var midt i en travel timeplan på jobben og husker hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne bli ferdig med all støyen og papirbunkene og folk som kom innom med endeløse spørsmål. Alt jeg ønsket å gjøre var å holde den lille håndskrevne uvurderlige gaven og snike meg bort fra min vaktsomme sjef.

Da jeg var på vei hjem, sittende halvt fraværende i en taxi, begynte minner å rulle i hodet mitt som havbølger. Jeg husket en vakker tidlig kveld i bakgården til landet vårt i Italia. Som ung jente svaiet jeg i luften og alle sansene mine ble fylt med den søte, berusende duften av roser, salvie, ringblomst og lavendel. Solen, som raskt trakk seg tilbake fra horisonten, kastet en myk glød bak oliventrærne, som en renessansemaler som hadde funnet den perfekte kombinasjonen av farger for å uttrykke lysets magi. Midt i mitt svevende mellom fantasiens eteriske verden og naturens overflod, oppdaget jeg min Nonna sittende i hagen som en gigantisk kanin og klippet blader og urter for «skjønnhetsdrikkene» hun laget og solgte billig til kvinnene i byen vår. Hun hadde balsam for alle skjønnhetsinnfall og begjær en kvinne kunne finne på, og hun var en ekspert fordi det alltid var besøkende i huset.

Taxisjåføren annonserte at vi var kommet og plutselig kjente jeg et trykk snike seg inn i hjertet mitt. For å være ærlig, gruet jeg meg til øyeblikket da jeg måtte revurdere utseendet mitt, og det øyeblikket var akkurat der, som en murvegg, og det var ingen steder i verden å gjemme seg og ingenting å gjøre enn å forholde seg til virkeligheten. Nå!

Med et dypt sukk strakte jeg meg etter forstørrelsesspeilet. Nå vet jeg fra vennene mine Anna og Lizette, som jeg drikker espresso med en gang i uken, at forstørrelsesspeilet er en kvinnes verste mareritt. Jeg holdt speilet og sa: «Speil, speil i hånden, vis meg hvor mye jeg har å bruke». Jeg så inn i speilet og Mamma mia, en enorm, svulmende skapning, men merkelig kjent for meg, stirret på meg med blikket til en dommer som ville si: "Hvis vi ikke ser din beste side, finner vi din refleksjon Skyld med stor G!"

Ja, det var på tide å handle. "Jeg skal åpne boken, tenkte jeg, og oppskriften jeg ser først ville være den rette for øyeblikket."

"Vent, barn, vent, jeg hørte Nonnas stemme i hjertet mitt. Først må du slappe av. Hva med litt dempet musikk og et duftlys? Og åpne vinduet. Så skaff deg et teppe."

Gjorde! Jeg var klar. Jeg holdt boken til hjertet mitt og lukket øynene. Umiddelbart ble jeg jorden og himmelen og alle blomstene og urtene og alle de gylne solnedgangene. Å, og min Nonnas smil.

Jeg deler med dere masken jeg fant da jeg åpnet boken hennes.

Foryngende maske

Ingredienser:

1 eggeplomme (ha ha ha) men det er sant!

¼ teskje økologisk olivenolje

¼ teskje sitronsaft eller annen frukt er nok

Vask ansiktet, men ikke tørk det. Påfør masken rikelig og hold den unna øynene og overleppen. Slapp av på sofaen og lytt til myk musikk. Ikke snakk i telefon eller se komedie på TV med denne masken på. Hold i 20 minutter. Vask deretter ansiktet med kaldt vann. Bruk en myk, fuktig klut for å fjerne masken helt.

Så se deg i speilet!