Stress kan redusere gleden vår: Musens hjernemønstre gir informasjon om årsakene
Stress kan redusere gleden vår: Musens hjernemønstre gir informasjon om årsakene
Stressløshet skaper en karakteristisk hjerneaktivitet, for eksempel en studie om mus 1 . Link "> Resiliens sammenlignet med stress fremmer - og en annen som får stressede dyr til å føle seg mindre sannsynlig å glede seg over, et sentralt symptom på depresjon.
Disse resultatene, som ble publisert i tidsskriftet Nature Today, gir informasjon om hvordan hjernen Anhedonie, . De tilbyr også en ny tilnærming til behandling av denne sykdommen hvis resultatene kan bekreftes hos mennesker.
"Din tilnærming i denne studien er helt riktig," sier Conor Liston, en nevrovitenskapsmann ved Weill Cornell Medicine i New York City, som ikke var involvert i studien. Eksperimentene lukker "et stort gap," konstaterer han. "Anhedonie er noe vi ikke forstår godt."
Et stressende symptom
Over 70% av personene med ,
For å forstå hvordan Brain Anhedonie produserer, Mazen Kheirbek, en system nevrovitenskapsmann ved University of California i San Francisco, og kollegene Mus som ble utsatt for stress ved å møte større, mer aggressive mus. Vanligvis har mus en preferanse for sukkervann og foretrekker dette fremfor det rene vannet hvis de har valget. Men i stedet valgte noen stressede mus rent vann - som Kheirbek og kollegene hans tolket som en typisk form for anhedoni. Andre mus som ble utsatt for samme stress, foretrakk sukkervannet. Disse dyrene ble klassifisert som "spenstige". Forskerne overvåker deretter nevroner i amygdalaen og i hippocampus, to hjerneområder som er viktige for prosessering av følelser, hos mus som måtte bestemme mellom sukkervann og rent vann etter stresset. Struktur av en spenstig hjerne Resilient mus hadde robust kommunikasjon mellom amygdala og hippocampus, mens hos dyr som var utsatt for anhedonia, var kommunikasjonen mellom disse to hjerneområdene fragmentert. For å forbedre den revne kommunikasjonen hos sårbare mus, injiserte forskerne gnagene som førte til nevroner i målområdene oftere. Disse dyrene avgjorde oftere etter injeksjonene enn før, og hjerneaktiviteten deres var mer lik den for de spenstige musene, fant forfatterne. "Det er veldig enkelt å stimulere en del av hjernen og skade den, men her løfter en veldig mild stimulering aktiviteten litt og øker et spenstig tegn," sier Kheirbek. Belønningsorientert oppførsel Rose Bagot, en nevrovitenskapsmann ved McGill University i Montreal, Canada, som ikke var involvert i studien, forklarer at dataene viser at det er en forskjell, for eksempel spenstige og mottagelige mus prosessinformasjon om belønning. "Folk tenker ofte forenklet av anhedonia som manglende evne til å føle glede, men denne studien viser at det handler mer om endringer i evnen til å bruke informasjon om belønning for å kontrollere atferd," sier hun. En dypere forståelse av disse nevronale brannmønstrene har også gitt en vei for å se hvilke dyr som hadde en historie om stress. Når det gjelder hvilemus, var spontan aktivitet i en viss del av amygdalaen et tegn på tidligere traumata . Forfatterne antyder at dette kan tjene som en biomarkør for stress som vil være mer pålitelig enn atferd, for eksempel en redusert appetittatferd. Svarene på om disse resultatene også gjelder for mennesker, kunne ikke være langt borte: terapeutisk Elektroder som er implantert i hjernen til mennesker med epilepsi eller behandlingsresistente depresjon har også levert data om hjerneaktivitet
Forskerne fokuserte på sammenhengen mellom amygdala og hippocampus, men Kheirbek planlegger også å undersøke andre relevante hjerneområder, for eksempel den prefrontale cortex, som spiller en nøkkelrolle i å regulere følelser. Bagot legger til at det vil være viktig å bruke en beslutningsoppgave som er mer komplisert enn valget mellom vanntyper for å modellere menneskelig atferd. xia, F. et al. Nature https://doi.org/10.1038/s41586-024-08241-y (2024).