Stress kan redusere gleden vår: Hjernemønstre hos mus gir ledetråder om årsakene

Stress kan redusere gleden vår: Hjernemønstre hos mus gir ledetråder om årsakene

Stressrelatert gledeløshet gir karakteristisk hjerneaktivitet, ifølge en studie på mus 1. Forskning viser at det er et hjernemønster som... Motstandsdyktighet mot stress fremmer – og en annen som gjør stressede dyr mindre sannsynlighet for å oppleve glede, et nøkkelsymptom på depresjon.

Disse funnene, publisert i dag i tidsskriftet Nature, gir ledetråder om hvordan hjernen forårsaker anhedoni, Motstandsdyktighet mot glede, produserer. De tilbyr også en ny tilnærming til behandling av denne tilstanden hvis resultatene kan bekreftes hos mennesker.

"Deres tilnærming i denne studien er perfekt," sier Conor Liston, en nevroforsker ved Weill Cornell Medicine i New York City som ikke var involvert i studien. Eksperimentene lukker "et stort gap," bemerker han. "Anhedonia er noe vi ikke forstår godt."

Et stressende symptom

Over 70 % av personer med alvorlig depresjon oppleve anhedoni, som også forekommer hos mennesker schizofreni, Parkinsons sykdom og andre nevrologiske og psykiatriske sykdommer.

Dette symptomet er notorisk vanskelig å behandle, selv hos pasienter som tar medisiner, forklarer Liston. "Anhedonia er noe pasientene er mest bekymret for, og det de føler blir minst adressert av dagens behandlinger," legger han til.

For å forstå hvordan hjernen produserer anhedoni, studerte Mazen Kheirbek, en systemnevroforsker ved University of California, San Francisco, og hans kolleger. Mus utsatt for stress, ved å møte større, mer aggressive mus.

Vanligvis har mus en preferanse for sukkervann og vil foretrekke dette fremfor vanlig vann hvis de får valget. Men noen stressede mus valgte rent vann i stedet – noe Kheirbek og kollegene hans tolket som en form for anhedoni typisk for gnagere. Andre mus utsatt for samme stress foretrakk sukkervannet. Disse dyrene ble klassifisert som "fjærende".

Forskerne overvåket deretter nevroner i amygdala og hippocampus, to hjerneregioner som er viktige for å behandle følelser, hos mus som måtte velge mellom sukkervann og vanlig vann etter stresseksponeringen.

Bygge en spenstig hjerne

Spenstige mus hadde robust kommunikasjon mellom amygdala og hippocampus, mens hos dyr utsatt for anhedoni var kommunikasjonen mellom disse to hjerneregionene fragmentert.

For å forbedre ødelagt kommunikasjon hos mottakelige mus, injiserte forskerne gnagerne med forbindelser som fikk nevroner i målområdene til å skyte oftere. Disse dyrene valgte sukkervann oftere etter injeksjonene enn før, og hjerneaktiviteten deres lignet mer på den til de spenstige musene, fant forfatterne.

– Det er veldig enkelt å stimulere en del av hjernen og dermed skade den, men her øker veldig mild stimulering aktiviteten litt og øker et tegn på motstandskraft, sier Kheirbek.

Belønningsorientert oppførsel

Rose Bagot, en nevrovitenskapsmann ved McGill University i Montreal, Canada, som ikke var involvert i studien, sier dataene viser at det er en forskjell i hvordan spenstige og sårbare mus behandler informasjon om belønninger. "Folk tenker ofte på anhedoni i forenklede termer som manglende evne til å oppleve nytelse, men denne studien viser at det handler mer om endringer i evnen til å bruke belønningsinformasjon for å kontrollere atferd," sier hun.

En dypere forståelse av disse nevronale avfyringsmønstrene har også gitt en måte å identifisere hvilke dyr som har hatt en historie med stress. Hos hvilende mus var spontan aktivitet i en bestemt del av amygdala et tegn på tidligere traumer. Forfatterne foreslår at dette kan tjene som en biomarkør for stress som ville være mer pålitelig enn atferd, for eksempel redusert appetitt.

Svaret på om disse resultatene også gjelder mennesker er kanskje ikke langt unna: terapeutisk Elektroder plassert i hjernen til personer med epilepsi eller behandlingsresistent depresjon har også gitt data om hjerneaktivitet. Liston sier at etter å ha lest denne studien ville han se om data fra personer med disse tilstandene bekrefter forfatternes funn.

Forskerne fokuserte på sammenhengen mellom amygdala og hippocampus i dette arbeidet, men Kheirbek planlegger også å undersøke andre relevante hjerneregioner, for eksempel den prefrontale cortex, som spiller en nøkkelrolle i å regulere følelser. Bagot legger til at det vil være viktig å bruke en beslutningsoppgave som er mer komplisert enn å velge mellom akvatiske arter for å modellere menneskelig atferd.

1. Xia, F. et al. Natur https://doi.org/10.1038/s41586-024-08241-y (2024).

   Artikkel
   Google Scholar

Last ned referanser