Malariavaksine: Administreres gjennom et myggstikk
Forskere utvikler en innovativ malariavaksine levert gjennom genmodifiserte mygg som øker immuniteten.

Malariavaksine: Administreres gjennom et myggstikk
Forskere har en ny vaksinasjonsstrategi mot malaria utviklet som øker immuniteten gjennom bitt fra genmodifisert mygg. Vaksinasjon skjer via insekter infisert med modifiserte versjoner av parasitten som forårsaker malaria. En studie reduserte deltakernes mottakelighet for malaria, og potensielt banet vei for mer effektive metoder for å bekjempe sykdommen, som infiserer rundt 250 millioner mennesker årlig.
"Disse resultatene representerer et betydelig fremskritt i utviklingen av malariavaksiner," sier Julius Hafalla, en immunolog ved London School of Hygiene & Tropical Medicine. "Den pågående globale malariabyrden gjør utviklingen av mer effektive vaksiner til en kritisk prioritet."
Studien ble gjennomført 20. november New England Journal of Medicine publisert. Deltakerne ble utsatt for bitt fra mygg infisert med en modifisert versjon av Plasmodium falciparum-parasitten som forårsaker malaria. Hos mennesker reiser parasittene til leveren, hvor de infiserer røde blodlegemer. Parasittene er designet for å slutte å vokse kort tid etter å ha blitt introdusert i menneskekroppen. Nesten 90 % av deltakerne som ble utsatt for de modifiserte parasittene ble ikke syke etter å ha blitt bitt av malariamygg.
Det er to godkjent Vaksiner mot malaria. Begge tar sikte på å generere langsiktig immunitet ved å produsere antistoffer som blokkerer malariaparasitter fra å infisere leverceller, samt målrette gjennombruddsinfeksjoner.
Disse vaksinene er imidlertid bare omtrent 75 % effektive og krever booster-skudd. Derfor fortsetter immunologer å søke etter alternative strategier.
En tilnærming er å bruke genmodifiserte parasitter. Forskerteamet hadde tidligere testet effektiviteten til en modifisert malariaparasitt kalt GA1, som er designet for å slutte å vokse rundt 24 timer etter infeksjon hos mennesker 2. Men GA1-parasitten beskyttet bare noen få deltakere mot malaria, noe som førte til at teamet utviklet en andre parasitt, GA2. GA2 er designet for å slutte å vokse omtrent seks dager etter infeksjon, den avgjørende fasen når parasittene replikeres i menneskelige leverceller.
Forskerne testet om eksponering for GA1 eller GA2 kunne hjelpe folk med å utvikle immunitet mot malaria. Deltakerne ble utsatt for 50 mygg; 10 deltakere fikk bitt av mygg infisert med GA1-parasitter og 10 ble bitt av mygg med GA2-parasitter. Tre uker senere ble deltakerne utsatt for mygg som overfører malaria. Kort tid før eksponering for disse myggene hadde begge gruppene av deltakere høyere antistoffnivåer enn før. Bare én av åtte (13 %) deltakere som ble bitt av GA1-parasitter utviklet ikke malaria, sammenlignet med 89 % i GA2-gruppen. Bortsett fra kløen fra myggstikkene, var bivirkningene begrenset.
Forskerne tar nå sikte på å gjengi resultatene sine i en større studie.
Arbeidet "bør følges av mer omfattende studier for å bekrefte levedyktigheten til GA2 som en kandidat for global malariakontroll," sier Hafalla.
-
Lamers, O.A.C. et al. N. Engl. J. Med. 391, 1913–1923 (2024).
-
Roestenber, M. et al. Sci. Overs. Med. 12, eaaz5629 (2020).