Malariavaksine: administrert av et myggbitt

Malariavaksine: administrert av et myggbitt

Forskere har en ny vaksinasjonsstrategi mot

"Disse resultatene representerer en betydelig fremgang i utviklingen av malariavaksiner," sier Julius Hafalla, immunolog ved London School of Hygiene & Tropical Medicine. "Den vedvarende globale malariaforurensningen gjør utviklingen av mer effektive vaksiner til en kritisk prioritering."

Studien ble publisert 20. november i new England Journal of Medicine . Deltakerne ble utsatt for bitt av mygg som ble smittet med en modifisert versjon av Falciparum -parasittene plasmodium, som forårsaket malaria. Hos mennesker når parasittene leveren, der de infiserer røde blodlegemer. Parasittene ble utviklet slik at de slutter å vokse inn i menneskekroppen like etter overføringen. Nesten 90 % av deltakerne som ble utsatt for de modifiserte parasittene, lider ikke av stikkene i malariabiter.

Det er to Begge tar sikte på å produsere langvarig immunitet ved å produsere antistoffer som forhindrer malariaparasitter i å infisere leverceller, samt nedbrytningsinfeksjoner.

En tilnærming er å bruke genmodifiserte parasitter. Forskerteamet hadde tidligere testet effektiviteten av en modifisert malaria-parasitt kalt GA1, som er designet på en slik måte at det slutter å vokse hos mennesker omtrent 24 timer etter infeksjon

Forskerne testet om eksponering for GA1 eller GA2 kunne hjelpe mennesker med å utvikle immunitet mot malaria. Deltakerne ble utsatt for 50 mygg; 10 deltakere fikk bitt av mygg som ble smittet med GA1 -parasitter, og 10 ble bitt av mygg med GA2 -parasitter. Tre uker senere ble deltakerne utsatt for mygg som overfører malaria. Rett før eksponering for disse myggene hadde begge gruppene av deltakerne høyere antistoffverdier enn før. Bare en av åtte (13 %) deltakere bitt av GA1 -parasitter påvirker ikke malaria, sammenlignet med 89 % i GA2 -gruppen. Bortsett fra kløe gjennom myggbitt, var bivirkningene begrenset.

1. Lamers, O. A. C. et al. N. Engl. J. Med. 391, 1913–1923 (2024).

   artikkel

   Roestenber, M. et al. Sci. OVERSIKT. Med. 12, EAAZ5629 (2020).

   artikkel
   PubMed
   Last ned referanser