Etter at plattformen for sosiale medier X ble utestengt i Brasil forrige uke, begynte forskere i landet febrilsk å søke etter et annet online forum Å legge ut om forskningen deres, kommunisere med kolleger og holde deg oppdatert om vitenskapelige fremskritt. "Å følge tidsskrifter og viktige mennesker er det som holder meg oppdatert," sier Regina Rodrigues, en fysisk oseanograf ved Federal University of Santa Catarina i Florianópolis, Brasil.
Noen føler seg isolert på grunn av endringen. "Jeg mistet kontakten med kolleger og europeiske forskningsgrupper som jeg ble med under mine postdoktorstudier i Spania," sier Rodrigo Cunha, en kommunikasjonsforsker ved Federal University of Pernambuco i Recife, Brasil.
Andre er mer avslappede og påpeker at mange forskere allerede har gjort det X (tidligere Twitter)., etter at milliardæren Elon Musk kjøpte den og endret retningslinjer, inkludert de på innholdsmoderasjon og bekreftet brukere som "bekreftet" eller en autoritativ informasjonskilde. Sabine Righetti, en vitenskapskommunikasjonsforsker ved State University of Campinas i Brasil, forlot plattformen tidlig i fjor på grunn av det hun oppfattet som en økning i aggressiv meldinger, spesielt mot forskere, journalister og kvinner. "Jeg er alle tre av disse tingene," sier hun.
Ronaldo Lemos, hovedforsker ved Institute of Technology and Society i Rio de Janeiro, sier at forbudet kan gi et glimt av hvordan verden ville være uten X. Sosiale nettverk kommer og gå, sier han, og pekte på noen som har stengt, for eksempel Googles Orkut, som stengte i 2014 og en gang var populær i Brazil. "Folk tilpasser seg og leter etter måter å rekonstruere nettverkene sine andre steder," sier han.
Gratis uttrykk
30. august beordret den brasilianske høyesterettsdommer Alexandre de Moraes forbudet etter en måned lang konflikt med Musk om grensene for ytringsfrihet.
Tidlig i forrige måned ga De Moraes ut en rettskjennelse som stengte en rekke regnskap som ble sett på som å spre desinformasjon og destabilisere Brasils demokrati. Selskapet klarte ikke å etterkomme og stengte kontoret i Brasil omtrent to uker senere. De Moraes ga deretter ut en ordre som krever at X skulle utnevne en ny juridisk representant i landet siden den forrige hadde ikke klart å overholde domstolens pålegg. X ignorerte ordren, noe som førte til forbudet. Forrige uke opprettholdt Brasils høyesterett dom - som inkluderer en bot på $ 9000 per dag for noen av Brasils over 200 millioner mennesker fanget med X via et virtuelt privat nettverk (VPN) eller andre måter. (En VPN krypterer typisk brukerens data og forkleder IP -adressen deres.) Det er mer enn de fleste brasilianere tjener på et år.

I årevis har forskere brukt X ikke bare til Kommentarer til forskning, samtaler med kolleger og søket etter nye ansatte men også for å fremme deres arbeid og rette misforståelser. Under Covid-19-pandemien ble for eksempel Átila Iamarino, en mikrobiolog og vitenskapskommunikator i São Paulo, Brasil, en foretrukket kilde på SARS-COV-2 koronavirus og nådde mer enn en million følgere. "Det var stedet hvor jeg engasjerte meg med kolleger, satte sammen argumenter for direktesendinger og debunkerte feilinformasjon da det kom ut."
Karina Lima, en klimatolog ved Federal University of Rio Grande Do Sul i Porto Alegre, Brasil, savner plattformen fordi det var et sted hvor hun fikk muligheter og nådde mange mennesker gjennom sitt vitenskapskommunikasjonsarbeid. Men den erkjenner at sosiale medier ikke skal være "et lovløst rom som fremmer hatytringer og desinformasjon."
På prøve et annet sted
Til tross for økningen i denne typen nyheter etter Musks overtakelse 1Noen forskere stakk med det. Letícia Sallorenzo, en språkforsker ved University of Brasília, fant fortsatt verktøyet nyttig. Før forbudet studerte hun tilfeldigvis hatefulle ytringer rettet mot De Moraes. Forbudet har hindret henne fra dette arbeidet, og hun må be retten om å la henne bruke X over et virtuelt privat nettverk for å fortsette.
Forskere utenfor Brasil føler også tapet av X i landet. Selv om det hadde blitt et mindre pålitelig nettverk for forskere, "er det brasilianske forskere og institusjoner jeg kan samarbeide med," sier Jonathan Vicente, en klimaendring og helseforsker ved University of Bern i Sveits.
Mer enn to millioner mennesker i Brasil har nå flyttet til en annen plattform for sosiale medier som heter BlueSky. "Det er plattformen som ligner mest på Twitter da den startet," sier Iamarino. Forskere prøver også det, så vel som andre plattformer som Mastodon og tråder, sier Lemos. Den gode nyheten er at "det ikke er som Twitter har stoppet og det er ikke noe alternativ," legger han til.
Men å gjenoppbygge sosiale nettverk på nettet kan være vanskelig, spesielt for forskere fra lavinntektsland som har liten synlighet, sier Rodrigues. "Det er vanskelig å bygge et nettverk av kolleger, spesielt hvis du ikke er et husholdningsnavn," sier hun.
For Iamarino blir det klart hvilken plattform som har vunnet blant brukere når de begynner å sjekke meldinger om den før de går i dvale. Han begynner å føle seg slik om Bluesky. "Jeg la appen der Twitter pleide å være på telefonen min," sier han.
            
				  