Effektivitet av rehabiliteringstiltak for COVID-19: Nye funn og utsikter

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En systematisk oversikt viser usikre bevis på effektiviteten av rehabilitering for COVID-19. Utsatt posisjonering og yoga kan hjelpe, men mer forskning er nødvendig. #COVID19 #Rehabilitering #Vitenskap

Eine systematische Übersicht zeigt unsichere Belege zur Wirksamkeit von Reha bei COVID-19. Prone-Positionierung und Yoga könnten helfen, aber mehr Forschung ist nötig. #COVID19 #Rehabilitation #Wissenschaft
En systematisk oversikt viser usikre bevis på effektiviteten av rehabilitering for COVID-19. Utsatt posisjonering og yoga kan hjelpe, men mer forskning er nødvendig. #COVID19 #Rehabilitering #Vitenskap

Effektivitet av rehabiliteringstiltak for COVID-19: Nye funn og utsikter

Forskningen undersøker effektiviteten av rehabiliteringsintervensjoner for voksne som er syke med COVID-19 eller lider av post-COVID-19 tilstander (PCC). Målet er å finne ut hvilke behandlinger som kan bidra til å lindre symptomer og støtte utvinning.

I følge studieanalysen er det noe som tyder på at visse rehabiliteringsmetoder kan ha positive effekter. Såkalt «benliggende posisjonering», der pasienter snus på magen mens de ligger ned, kan forbedre vitale funksjoner til alvorlig syke COVID-19-pasienter etter at de er skrevet ut fra intensivavdelingen. Ulike øvelser som Qigong, samt teknikker som "vri og hev" gangteknikk, ser ut til å redusere kortpustethet og svakhet hos pasienter med varierende grad av COVID-19 og PCC.

Av spesiell interesse er rollen til yoga, naturlig helbredelsespraksis og meditasjonsoppgaver som mandalamaling, som ser ut til å redusere både angst og depresjon i milde til moderate COVID-19-tilfeller. Forskning anbefaler imidlertid ytterligere studier av høy kvalitet for å bekrefte effektiviteten til disse metodene med større trygghet.

Mulige fremtidige utviklinger:

Hvis fremtidig forskning bekrefter tidligere usikre bevis, kan standarder for omsorg for COVID-19 og PCC endres betydelig. Integrering av holistiske og alternative terapeutiske tilnærminger kan da bli standarden i rehabilitering av COVID-19-pasienter.

Grunnleggende begreper og begreper:

  • Rehabilitationsmaßnahmen: Behandlungsmethoden, die darauf abzielen, die Genesung von Patienten nach Krankheiten oder Verletzungen zu unterstützen.
  • Post-COVID-19-Zustand (PCC): Anhaltende Symptome oder gesundheitliche Probleme, die Menschen nach einer COVID-19-Infektion erleben.
  • Randomisierte kontrollierte Studien (RCTs): Studien, bei denen Teilnehmer nach dem Zufallsprinzip in eine von mehreren Behandlungsgruppen eingeteilt werden, um die Wirksamkeit von Behandlungen zu vergleichen.
  • Nicht-randomisierte Studien von Interventionen (NRSI): Studien, die Interventionen untersuchen, bei denen die Zuweisung zu Behandlungsgruppen nicht zufällig erfolgt ist.
  • Meta-Analyse: Eine statistische Methode, bei der Daten aus mehreren Studien zusammengefasst werden, um einen allgemeinen Überblick über die Forschung zu einem bestimmten Thema zu geben.
  • Lungenrehabilitation: Therapieform, die darauf abzielt, die Lungenfunktion zu verbessern und Atemnot zu verringern.

Forkortelser:

  • MD: Mittlere Differenz (Mean Difference)
  • CI: Konfidenzintervall (Confidence Interval)
  • RCTs: Randomisierte kontrollierte Studien
  • NRSI: Nicht-randomisierte Studien von Interventionen
  • FEV1: Forciertes exspiratorisches Volumen in der ersten Sekunde
  • FVC: Forcierte Vitalkapazität
  • PCC: Post-COVID-19-Zustand
  • ICU: Intensive Care Unit (Intensivstation)

Uklare bevis på effektiviteten av lungerehabilitering for mild COVID-19 og PCC

Denne studien tar sikte på å evaluere effektiviteten av rehabiliteringsintervensjoner for voksne med COVID-19 og post-COVID-19 tilstander (PCC) i alle miljøer. Til tross for omfattende dataanalyse er bevisene for effektiviteten av spesifikke rehabiliteringstiltak fortsatt usikker.

Studiemetodikk

  • Ziel: Bewertung der Wirksamkeit von Rehabilitationsmaßnahmen für COVID-19 und PCC.
  • Datenquellen: Die Suche wurde über PubMed, EMBASE, CINAHL, Scopus, Web of Science und Physiotherapy Evidence Database bis zum 31. Dezember 2021 durchgeführt. Registrierung in PROSPERO: CRD42021258553.
  • Studienselektion: Einbezogen wurden randomisierte kontrollierte Studien (RCTs) und nicht randomisierte Interventionsstudien (NRSI) gemäß den Kriterien des University of Alberta Evidence-based Practice Center.
  • Datenextraktion: Ein Autor extrahierte die Daten unter Verwendung eines vordefinierten Excel-Formulars.

Dataanalyseresultater

  • Die Metaanalyse zeigt unsichere Evidenz für die Wirkung der pulmonalen Rehabilitation und selbst durchgeführten Aktivitäten auf die folgende Parameter:
    • Leistungsfähigkeit: MD 65,06, 95% CI 42,87 bis 87,25
    • Respiratorische Funktion:
      • FEV1: MD 0,16, 95% CI 0,05 bis 0,28
      • FEV1/FVC: MD 0,05, 95% CI 0,01 bis 0,09
      • FVC: MD 0,19, 95% CI -0,03 bis 0,42
    • Angst: MD -12,03, 95% CI -21,16 bis -2,90
  • Präsentierte narrative Synthese:
    • Prone Positioning: Verbesserungen vitaler Parameter bei schweren COVID-19 Patienten nach intensivmedizinischer Entlassung.
    • Qigong und Akkupressur: Reduktion von Dyspnoe und Schwäche bei allen Schweregraden von COVID-19 und PCC.
    • Funktionelle Elektrische Stimulation: Unterstützt schnellere Erholung bei moderatem COVID-19 post-ICU.
    • Yoga und Naturheilkunde: Reduzierung von Angst und Depression bei mittlerem und mildem COVID-19.

Konklusjoner

Bevisene for effekten av lungerehabilitering på treningskapasitet og respirasjonsfunksjon hos pasienter med mild COVID-19 og PCC er fortsatt svært usikre. Ytterligere studier av høy kvalitet er nødvendig for å gi informert støtte til rollen som rehabilitering i håndteringen av COVID-19.

For mer informasjon om denne studien se: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37802177.