Sesongbetinget affektiv lidelse: En nærmere titt på denne sesongmessige affektive lidelsen

Sesongbetinget affektiv lidelse: En nærmere titt på denne sesongmessige affektive lidelsen

Føler du at humøret ditt avhenger av sesongen? I så fall kan du lide av en tilstand kjent som sesongmessig affektiv lidelse (SAD). Denne tilstanden kan forårsake depresjonslignende symptomer som tretthet, vektøkning og lav energi. Mens de fleste opplever noen humørsvingninger i løpet av vinteren, opplever de med SAD intense og gjennomgripende symptomer som kan forstyrre deres daglige liv. I denne artikkelen ser vi nærmere på SAD, inkludert dets symptomer, årsaker, risikofaktorer, diagnose, behandlinger og når du bør søke hjelp.

Hva er sesongmessig affektiv lidelse (SAD)?

Sesongbestemt affektiv lidelse (SAD) er en type depresjon assosiert med visse tider av året, oftest i vintermånedene. I følge American Psychiatric Association (APA) er SAD en "tilbakevendende alvorlig depressiv lidelse med et sesongmønster" som påvirker opptil 6 % av befolkningen i Nord-Amerika.

Symptomer på SAD

Symptomer på SAD kan variere fra person til person, men inkluderer vanligvis tretthet, irritabilitet, tap av interesse for aktiviteter, konsentrasjonsvansker, rastløshet og lav energi. Noen mennesker kan også oppleve endringer i appetitt og vekt, søvnvansker og følelser av håpløshet eller skyldfølelse. I tillegg kan mange mennesker med SAD synes det er vanskelig å våkne om morgenen eller ha økt behov for søvn.

Årsaker og risikofaktorer for SAD

Den eksakte årsaken til SAD er fortsatt uklar, men eksperter mener det kan være relatert til endringer i dagslys og melatoninnivåer i hjernen. Melatonin er et hormon som hjelper til med å regulere søvnen, og det antas at mangel på sollys kan forstyrre produksjonen i vintermånedene. I tillegg tyder noe forskning på at SAD kan være knyttet til genetiske faktorer, da noen mennesker er mer sannsynlig å utvikle lidelsen hvis de har en familiehistorie.

Andre potensielle risikofaktorer for SAD inkluderer alder, kjønn og plassering. Studier har vist at SAD forekommer oftest hos kvinner mellom 15 og 55 år og er mer vanlig hos personer på nordlige breddegrader.

Diagnose og behandling av SAD

Hvis du tror du lider av SAD, er det viktig å snakke med legen din eller psykologen din. De kan hjelpe deg med å finne ut om du har lidelsen og gi deg passende behandling.

Den vanligste behandlingen for SAD er lysterapi eller fototerapi. Under denne terapien blir en person utsatt for sterkt lys i en bestemt tidsperiode hver dag. Denne terapien er ment å etterligne naturlig sollys og kan bidra til å regulere kroppens døgnrytme, eller søvn-våkne-syklus. I tillegg kan psykoterapi, medisiner og livsstilsendringer også brukes til å behandle SAD.LysterapikanVærefullstendigpåHjembymedenlysKasse,hvilkenkanVærekjøptpå nettelleriButikker.NårbrukenlysKasse,denerviktigtilFølgedeVeibeskrivelsetett,somtilmyeEksponeringtillyskanVæreskadelig.I tillegg,denerviktigtiløkedinEksponeringtilnaturligsollys.DettekanVærefullstendigfrautgifterflereTidutenforalledag,ellerfraProduksjonganske enkeltEndringeren sliksomåpningdeGardinerellerblindstilLanaturliglysinn i detdinHjemby.

Alternative behandlinger for SAD

I tillegg til tradisjonelle behandlinger finnes det også en rekke alternative behandlinger som kan være fordelaktige for personer med SAD. Disse inkluderer yoga, meditasjon, urtetilskudd og akupunktur. Selv om disse behandlingene ikke har blitt mye studert, tyder noen undersøkelser på at de kan være nyttige for å redusere SAD-symptomer.

Når skal man søke hjelp

Hvis du tror du lider av SAD, er det viktig at du kontakter en psykisk helsepersonell. De kan hjelpe deg med å finne den beste behandlingen for dine individuelle behov og gi deg støtten og ressursene du trenger for å håndtere symptomene dine.

Kilder: