Methan: Den undervurderte klimadrapsmannen

Methan: Den undervurderte klimadrapsmannen

Metan: Den undervurderte klimadraderen

om temaet metan og klimaendringer

Blant drivhusgassene er karbondioksid (CO2) den mest kjente og mest diskuterte. Men det er en annen gass som spiller en enda større rolle i klimaendringene: metan (CH4). I følge CO2 er metan den nest viktigste klimagassen som kommer i atmosfæren gjennom menneskelige aktiviteter. Selv om det er tilgjengelig i mye lavere mengder, har metan en mye større effekt på klimaet enn CO2.

metanmolekylet og dets egenskaper

Methan er en fargeløs, luktfri, brennbar og eksplosiv gass. Hvert metanmolekyl består av fire hydrogenatomer som er bundet til et karbonatom. Metan har omtrent 25 ganger sterkere klimamagende effekt enn CO2. Hovedårsaken til dette er at metanmolekyler kan absorbere mye effektiv termisk energi og redde dem som CO2.

Opprinnelse av metanutslipp

Methanutslipp kommer fra en rekke naturlige og menneskeskapte kilder. Naturlige kilder inkluderer våtmarker, Termite Hills og vulkaner. Menneskelige metanutslipp kommer fra landbruk, energiproduksjon og avfallsbehandling. Den desidert største andelen metanutslipp fra menneskelig aktivitet kommer fra landbruket, spesielt fra storfeavl.

Rollen som storfeavl

Rundt 1,5 milliarder storfe holdes over hele verden, hvis fordøyelsesprosessen frigjør store mengder metan. Det anslås at rundt en tredjedel av metanutslipp fra menneskeskapte kilder skyldes avlsavl. Et annet viktig utgangspunkt er de store mengdene husdyrgjødsel og husdyrgjødsel som forekommer i dyrehold og skaper også metan når det er dekomponert.

metanparadokset

Det såkalte "metanparadokset" refererer til det faktum at metan, selv om det har en betydelig kortere levetid i atmosfæren enn CO2 (omtrent 12 år sammenlignet med hundrevis av år), har en mye sterkere drivhuseffekt. Dette er fordi metan fanger og lagrer mye mer effektivt. Derfor bidrar hver enkelt metanmolekyl langt mer til global oppvarming enn det samme volumet av CO2.

metan og energisektoren

Energisektoren, spesielt naturgassindustrien, bidrar også betydelig til metanutslipp. Metan dukker opp i promotering, transport og forbrenning av naturgass og kull. Dette betyr at selv de såkalte "rene" naturgasskraftverkene bidrar til metanutslippene.

Biogass: Problem eller løsning?

En kontroversiell kilde til metanutslipp er biogassanlegg. På den ene siden produserer de bærekraftig energi fra fornybare kilder og unngår dermed CO2 -utslipp fra fossilt brensel, derimot kan metanutslipp oppstå under produksjon og prosessering. Imidlertid kan en nesten fullstendig unngåelse av metan -tap oppnås gjennom optimaliserte teknologier og prosesser.

metanutslipp og arktisk

Arktis har et spesielt fokus innen klimaforskning. På grunn av oppvarmingen der åpner permafrostgulv og frigjør store mengder metan, noe som igjen bidrar til oppvarming.

Konklusjon og Outlook

Betydningen av metan i klimabatten må ikke undervurderes. Tiltak som forbedret praksis innen landbruk og olje- og gassindustri, samt ved å unngå metanlekkasjer i biogassproduksjon, kan utslippene reduseres betydelig. Potensialet for farlige tilbakemeldingssløyfer, spesielt med tanke på permafrost, gjør reduksjon av metanutslipp til en presserende utfordring i kampen mot klimaendringer.