Nøkkelen til helsen din kan ligge i postnummeret ditt

Nøkkelen til helsen din kan ligge i postnummeret ditt

I januar 2015 lanserte president Obama dettePresisjonsmedisinsk initiativen plan for å støtte forskning på behandlings- og forebyggingsstrategier som tar hensyn til forskjellermellom mennesker– spesielt genetikk – må tas i betraktning.

Presisjonsmedisin kan imidlertid ikke bare se genetisk dypt. Der vi bor – luften vi puster inn, vannet vi drikker, miljøet rundt oss – har en enorm innvirkning på helsen vår og til og med vårt DNA.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-box-3-0-asloaded{max-width:468px!important;max-height:60px!important;}}

Som professor i miljøhelsevitenskap, epidemiologi og medisin og meddirektør for Joint Geisinger-JHSPH Environmental Health Institute (EHI), jobber jeg med elektroniske helsejournaler for å ta opp miljøspørsmål som spenner fra dyrefôringsoperasjoner, landbrukspraksis, ukonvensjonell naturgassproduksjon og det bygde miljøet til utfall som medikamentresistente infeksjoner, diabetes og svangerskapskontroll, fedme. Sammen med Dr. Annemarie Hirsch, en epidemiolog ved EHI, ønsker vi å finne ut hvordan vi kan omsette disse funnene til å gi mer presis klinisk behandling.

En bedre forståelse av hvordan miljøet og sosiale forhold påvirker helsen vår kan føre til bedre behandling og forebygging. Før vi kan gjøre dette, står imidlertid to problemer i veien. Den første er at disse dataene ikke samles inn. Og hvis vi begynte å samle dem, ville ikke helsepersonell vite hvordan de skulle bruke dem.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-medrectangle-3-0-asloaded{max-width:580px!important;max-height:400px!important;}}

Biologi er ikke det eneste som gjør oss annerledes

Vi vet at genetikken vår kan påvirke helsen vår, men det kan tre andre viktige faktorer også. Dette er sosiale determinanter for helse og det sosiale og fysiske miljøet i samfunnet.

De sosiale determinantene for helse inkluderer inntekt, fattigdom og ulikhet. Det sosiale miljøet inkluderer ting som kriminalitet og rikdommen i nabolaget ditt. Når vi snakker om det fysiske miljøet, handler det om om nabolaget ditt er gangbart, har tilgang på sunn mat, eller har tung industri.

Disse faktorene kan ha en direkte og indirekte innvirkning på helsen din. For eksempel kan inhalering av en gift fra en fabrikk direkte forårsake astma eller kreft. Å bo i et nabolag med tilgang til sunn mat innen gangavstand fra hjemmet ditt kan ha en indirekte positiv innvirkning på helsen din.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-medrectangle-4-0-asloaded{max-width:580px!important;max-height:400px!important;}}

Faktisk har mange studier dokumentert at disse tre faktorene har større innvirkning på helsen enn individuelle biologiske forskjeller mellom mennesker. For eksempel er inntekt og utdanningsnivå minst like sterkt assosiert med hypoglykemi hos pasienter med diabetes som kjente kliniske risikofaktorer. Personer som bor i områder med begrensede muligheter for sunn mat og fysisk aktivitet har høyere risiko for å utvikle type 2 diabetes.

Dr. Risa Lavizzo-Mourey, president for Robert Wood Johnson Foundation, uttalte:
"Vi vet at et barns forventede levealder avhenger mer av postnummeret enn det genetiske koden."

Det er ikke en overdrivelse. I USA er det dramatiske forskjeller i forventet levealder avhengig av hvor folk er født. Stedene med høyest levealder har en tendens til å ligge i nordøst og vest, med lavest i sør. Mens genetikk og helsevesen er avgjørende, har andre hevdet at "postnummer, rase og klasse er viktigere enn genetikk og helsevesen som prediktorer for helse."

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-box-4-0-asloaded{max-width:336px!important;max-height:280px!important;}}

Knekker ZNA-koden

Dr. Francis Collins, NIH-direktør, twitret nylig at postnummeret vårt ved fødselen er vår "CNA", "blåkopi for vår oppførsel og psykososiale sammensetning", kritiske helsedeterminanter.

Nyere teknologiske fremskritt innen geografiske informasjonssystemer (GIS), inkludert digital programvare, kart og longitudinelle datasett om sosioøkonomiske og miljømessige faktorer, kan brukes til å beskrive flere aspekter ved et individs samfunn og miljø. Akkurat som vi kan sekvensere en persons DNA, kan vi bruke disse dataene til å sekvensere vår "ZNA" fra fødsel til død.

Med den økende bruken av elektroniske helsejournaler (EPJer), er det mulig å koble nyinnsamlede miljødata til pasientenes journaler. Og denne sammenhengen er relevant for klinisk omsorg og forskning og, kanskje viktigst, åpner for et større fokus på forebygging.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-banner-1-0-asloaded{max-width:300px!important;max-height:250px!important;}}

Vi bruker mer på å behandle sykdommer enn å forebygge dem

I USA utgjør helseutgifter 17 % av bruttonasjonalproduktet, blant de høyeste av alle land i verden. Men helseutfall i USA er i mellomklassen av vestlige industriland. Denne diskrepansen mellom helseutgifter og utfall har ofte blitt forklart som en forskjell mellom klinisk medisin og folkehelse.

Vi bruker langt mer på å yte kliniske tjenester, ofte på slutten av livet til alvorlig syke pasienter, enn på folkehelse. Folkehelse fokuserer på helsen til hele befolkningen og ofte på å forebygge sykdom i utgangspunktet. I forsøket på å nå sine mål tar folkehelsen hensyn til sosiale determinanter for helse og det sosiale og fysiske miljøet.

Det er fordi årsakene til sykdom ofte ligger tyngre i faktorer utenfor helsevesenet – som hvor vi bor, hva vi spiser, luften vi puster inn. Men helsevesenet og dets leverandører er uvitende om disse fellesskapsmessige, økonomiske, miljømessige, atferdsmessige og sosiale årsakene til sykdom. Som regel blir det foreløpig ikke samlet inn eller etterspurt informasjon om dem.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-large-leaderboard-2-0-asloaded{max-width:300px!important;max-height:250px!important;}}

Disse dataene er viktige, men vi er ikke klare til å samle dem inn ennå

Å sikre at denne verdifulle informasjonen samles inn og integreres i rutinemessig behandling kan bidra til å løse dette avviket. Det er imidlertid mange hindringer for forslag til bruk av denne informasjonen.

For øyeblikket får ikke helsepersonell betalt for å samle inn, dokumentere eller bruke disse dataene. Og retningslinjer for medisinsk utdanning og klinisk omsorg lærer ennå ikke leverandører hvordan de skal integrere disse faktorene i omsorgen. Derfor vil de trenge instruksjoner om hvordan de skal håndtere denne nye sosiale, miljømessige og samfunnsmessige informasjonen.

Og de fleste kliniske risikomodeller tar ikke hensyn til miljømessige, samfunnsmessige eller sosiale helsedeterminanter. For eksempel har forskere funnet ut at Framingham Risk Score, brukt til å forutsi risiko for koronar hjertesykdom, fører til underdiagnostisering av hjerte- og karsykdommer i populasjoner med lav sosioøkonomisk status (SES) fordi den ikke tar hensyn til SES. Å integrere SES og andre helsedeterminanter i etablerte risikokalkulatorer og kliniske protokoller krever imidlertid investeringer fra helsesystemer.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-leader-1-0-asloaded{max-width:336px!important;max-height:280px!important;}}

Politikere og forskere møtes allerede for å utvikle et storstilt initiativ som svar på Precision Medicine Initiative. Vi mener det er avgjørende at samfunnsmessige, økonomiske, miljømessige, atferdsmessige og sosiale helsedeterminanter er en del av disse diskusjonene.

Brian S. Schwartz, professor i miljøhelsevitenskap, Johns Hopkins University og Annemarie Hirsch, forsker, Joint Geisinger-JHSPH Environmental Health Institute

Denne artikkelen er publisert på nytt fra The Conversation under en Creative Commons-lisens. Les originalartikkelen.

@media(min-width:0px){#div-gpt-ad-healthy_holistic_living_com-large-mobile-banner-1-0-asloaded{max-width:250px!important;max-height:250px!important;}}

Kilder: