Den nåværende statusen til Parisavtalen

Den nåværende statusen til Parisavtalen

Parisavtalen, en banebrytende klimaavtale, ble vedtatt på Global Climate Change Conference (COP21) i Paris, Frankrike, sent i 2015. Betydningen av denne avtalen ligger i dens enestående globale konsensus om behovet for å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius, helst 1,5 grader Celsius, innen slutten av århundret. Nesten alle land i verden, 196 i tallet, har signert avtalen og de fleste har også ratifisert den, noe som betyr at de har lovlig forpliktet seg til å begrense global oppvarming. Denne artikkelen vil undersøke og evaluere den nåværende statusen til denne viktige traktaten.

Hvordan Paris-avtalen fungerer

Før vi forklarer den nåværende statusen til denne avtalen, er det viktig å forstå mekanikken i denne globale traktaten.

Undertegnende staters mål og forpliktelser

Hovedmålet med avtalen er å begrense global oppvarming ved å redusere klimagassutslippene. For dette formål har hvert signaturland som har ratifisert avtalen foreslått et nasjonalt bestemt bidrag (NDC). Dette innlegget beskriver hvordan landet planlegger å redusere utslippene og tilpasse seg virkningene av klimaendringer.

Verifikasjonsmekanisme

For å sikre at landene oppfyller sine forpliktelser, etablerte Parisavtalen en evalueringsmekanisme for å vurdere fremdriften hvert femte år og sette nye mål om nødvendig. Denne gjennomgangsprosessen kalles en "global oversikt" og er ment å sikre en jevnlig økning i ambisjoner.

Den nåværende statusen til Parisavtalen

Mer enn fem år etter signeringen av Parisavtalen har de fleste land tatt de første skritt for å implementere sine nasjonale bidrag. Omfanget og hastigheten på disse tiltakene er imidlertid fortsatt ikke tilstrekkelig for å nå hovedmålet med avtalen.

Fremgang i å redusere klimagassutslipp

Gjennomføringen av Parisavtalen har utvilsomt ført til fremskritt i å redusere klimagassutslippene. I følge FNs miljøprograms Emissions Gap Report, har globale CO2-utslipp holdt seg nesten stabile siden 2016.

Til tross for denne fremgangen advarer rapporten imidlertid om at landenes nåværende handlinger for å redusere utslipp ikke er nok til å nå 2-gradersmålet, enn si 1,5-gradersmålet.

Gjennomføring av nasjonale bidrag

De fleste land har sendt inn sine første nasjonale bidrag og presentert planer for å redusere sine klimagassutslipp. Mange har begynt å gjennomføre planene sine, bl.a. B. ved å bygge mer fornybar energi, forbedre energieffektiviteten og gjennomføre skogplantingstiltak.

Det er imidlertid et gap mellom de ambisiøse målene satt i Parisavtalen og landenes faktiske handlinger. Fremgangen i implementeringen av nasjonale bidrag er fortsatt utilstrekkelig.

Utfordringer og snublesteiner

Til tross for det internasjonale samfunnets innsats for å nå målene i Parisavtalen, er det en rekke utfordringer.

Mangel på ambisjoner

Ifølge eksperter er ikke de nasjonale bidragene fra statene nok til å nå 2-gradersmålet. Energi-, industri- og transportpolitikken i mange land er fortsatt ikke tilstrekkelig rettet mot klimabeskyttelse.

finansiering

Finansiering av klimabeskyttelse og tilpasning til klimaendringer er en annen stor utfordring. Parisavtalen slår fast at industriland skal gi utviklingsland 100 milliarder dollar i økonomisk bistand årlig fra 2020. Hvorvidt dette målet skal nås er imidlertid kontroversielt.

konklusjon

Parisavtalen tok et viktig skritt mot global klimabeskyttelse. Den har klart å få nesten alle land i verden til å bli enige om et felles mål og forplikte seg til å redusere sine utslipp. Fremgangen så langt er imidlertid utilstrekkelig. Landene må fremskynde innsatsen og øke ambisjonene for å nå de vedtatte målene. Slik sett er Parisavtalen fortsatt en pågående oppgave og utfordring for det internasjonale samfunnet.