Den nåværende tilstanden i Parisavtalen

Den nåværende tilstanden i Parisavtalen

Parisavtalen, en banebrytende kontrakt for klimabeskyttelse, ble avtalt på global Climate Conference (COP21) i Paris, Frankrike i slutten av 2015. Viktigheten av denne avtalen ligger i sin enestående globale enighet om behovet for å begrense den globale oppvarmingen ved slutten av århundret til godt under 2 grader. Nesten alle stater i verden, 196 i antall, har signert avtalen, og de fleste har ratifisert den, noe som betyr at de lovlig har forpliktet seg til å begrense global oppvarming. Denne artikkelen vil undersøke og evaluere gjeldende status for denne viktige kontrakten.

Funksjonaliteten til Parisavtalen

Før vi forklarer gjeldende status for denne avtalen, er det viktig å forstå mekanikken i denne globale kontrakten.

mål og forpliktelser fra signatørstatene

Hovedmålet med avtalen er å begrense den globale oppvarmingen ved å redusere klimagassutslipp. For dette formålet har hvert signatørland som ratifiserte avtalen foreslått et nasjonalt bestemt bidrag (NDC). Denne artikkelen bestemmer hvordan staten planlegger å redusere utslippene og tilpasse seg effekten av klimaendringer.

Kontroller mekanisme

For å sikre at de føderale statene oppfyller sine forpliktelser, satte Paris -avtalen en gjennomgangsmekanisme der fremdriften blir sjekket hvert femte år og om nødvendig sette nye mål. Denne gjennomgangsprosedyren kalles "Global Inventory" og er ment å sikre en regelmessig økning i ambisjoner.

Gjeldende status for Parisavtalen

Mer enn fem år etter at Parisavtalen er signert, har de fleste land tatt de første trinnene for å implementere sine nasjonale bidrag. Omfanget og hastigheten på disse tiltakene er imidlertid fortsatt ikke tilstrekkelig til å oppnå hovedmålet med avtalen.

Fremgang med å redusere klimagassutslipp

Implementeringen av Parisavtalen har utvilsomt ført til fremgang med å redusere klimagassutslipp. I følge utslippsgapet fra FNs miljøprogram har globale CO2 -utslipp holdt seg nesten stabile siden 2016.

Til tross for denne fremgangen, advarer imidlertid rapporten om at de nåværende tiltakene til de føderale statene ikke er tilstrekkelige til å redusere utslipp for å oppnå 2-graders mål, enn si det 1,5-graders målet.

Implementering av nasjonale bidrag

De fleste land sendte inn sine første nasjonale bidrag og presenterte planer om å redusere klimagassutslippene. Mange har begynt å implementere planene sine, f.eks. B. Ved konstruksjon av mer fornybare energier, forbedring av energieffektivitet og implementering av tiltak for skogplanting.

Imidlertid er det et gap mellom de ambisiøse målene som ble satt i Paris -avtalen og de faktiske tiltakene til de føderale statene. Fremgangen i implementeringen av nasjonale bidrag er fortsatt utilstrekkelig.

utfordringer og snublesteiner

Til tross for det internasjonale samfunnet for å oppnå målene i Paris -avtalen, er det en rekke utfordringer.

Mangel på ambisjoner

Ifølge eksperter er de nasjonale bidragene fra de føderale statene ikke tilstrekkelige til å nå det 2-graders målet. Energi-, industri- og transportpolitikken i mange land er fremdeles ikke tilstrekkelig rettet mot klimabeskyttelse.

Finansiering

Å finansiere klimabeskyttelse og tilpasse seg klimaendringer er en annen stor utfordring. Parisavtalen bestemmer at de industrialiserte landene gir utviklingsland fra 2020 årlig 100 milliarder dollar i økonomiske hjelpemidler. Hvorvidt dette målet oppnås er imidlertid kontroversielt.

konklusjon

Parisavtalen har gjennomgått et viktig skritt mot global klimabeskyttelse. Det har klart å gjøre nesten alle stater i verden til å bli enige om et felles mål og å håndtere forpliktelser til å redusere utslippene. Imidlertid er den forrige fremgangen utilstrekkelig. Landene må fremskynde innsatsen og øke ambisjonene for å oppnå de avtalte målene. I denne forstand er Parisavtalen fortsatt en pågående oppgave og utfordring for det internasjonale samfunnet.