Inntak av sukkersøtet drikke og risiko for død

Forhold

Malik VS, Li Y, Pan A, et al. Langsiktig forbruk av sukkersøtet og kunstig søtet drikke og dødelighetsrisiko blant amerikanske voksne. (Link fjernet). 2139(18):2113-2125.

Objektiv

For å avgjøre om inntak av sukkersøtede drikker er forbundet med en risiko for dødelighet.

Utkast

Forholdet mellom forbruk av sukkersøtede drikker (SSB) eller kunstig søtede drikker (ASB) ble undersøkt for å bestemme sammenhengen med all-årsak og årsaksspesifikk dødelighetsrisiko i 2 store kohorter. Cox proporsjonal hazards regresjon ble brukt til å estimere hazard ratios (HR) og 95 % konfidensintervaller (CI).

Deltager

Data fra 37 716 menn i Health Professional's Follow-up Study (HPFS; 1986 til 2014) og 80 647 kvinner i Nurses' Health Study (NHS; 1980 til 2014) ble analysert for å fastslå en sammenheng.

Studieparametere vurdert

Data om drikkeforbruk ble hentet fra spørreskjemaer fylt ut av NHS- og HPFS-deltakere. Totale SSB-er ble definert som koffeinholdige colaer, koffeinfrie colaer, andre (ikke-cola) kullsyreholdige sukkersøte drikker og ikke-kullsyreholdige sukkersøtede drikker (fruktpunch, brus eller andre fruktdrikker). Fruktjuice ble ikke ansett som SSB. Kunstig søtede drikker ble definert som koffeinholdige, koffeinfrie og ikke-kullsyreholdige lavkalori- eller diettdrikker.

Dødsårsaker ble sporet for å skille mellom dødsfall fra kardiovaskulær sykdom (CVD), kreft, brystkreft, lungekreft og dødelighet av tykktarmskreft. Potensielle kovariater ble sporet for å identifisere mulige konfoundere relatert til livsstilsfaktorer og medisinsk historie, inkludert alder, kroppsvekt, røykestatus, fysisk aktivitet, bruk av medisiner og kosttilskudd, sykdomsdiagnoser og familiehistorie med kroniske sykdommer.

Målparametere

Død uansett årsak i oppfølgingsperioden (28 år for HPFS og 34 år for NHS).

Nøkkelinnsikt

I løpet av 34 år med oppfølging i NHS var det 23.432 dødsfall (4.139 CVD og 8.318 kreft) og i løpet av 28 år med oppfølging i HPFS var det 13.004 dødsfall (3757 CVD og 4062 kreft). I disse periodene gikk det gjennomsnittlige forbruket av SSB-er ned i begge årskullene. Inntaket av ASB økte først og gikk deretter ned.

Menn og kvinner med høyere inntak av SSB hadde en tendens til å være yngre, mindre fysisk aktive, mindre sannsynlighet for å ta et multivitamin og mer sannsynlig å røyke enn de med lavere inntak. Inntak av sukkersøtede drikker var også assosiert med høyere inntak av total energi, rødt og bearbeidet kjøtt og glykemisk belastning. Samtidig var SSB-forbruk assosiert med lavere inntak av fullkorn og grønnsaker. Personer som drakk mer ASB var også yngre, mer sannsynlig å ha høyt blodtrykk og mer sannsynlig å være overvektige. Å drikke kunstig søtet drikke var assosiert med en lavere glykemisk belastning.

Etter justering for alder og ASB-forbruk var forbruk av SSB assosiert med økt risiko for dødelighet av alle årsaker i begge kohorter. Sammenlignet med kvinner som konsumerte SSBs mindre enn én gang per måned, hadde kvinner som konsumerte ≥2 porsjoner SSBs per dag en 63 % høyere risiko for død (HR: 1,63; 95 % KI: 1,52-1,75). Menn hadde 29 % økt risiko (HR: 1,29; 95 % KI: 1,15-1,44). For menn og kvinner kombinert var HR 52 % høyere (HR: 1,52; 95 % KI: 1,43-1,61).

Etter justering for demografiske faktorer og livsstilsfaktorer (røyking, alkoholforbruk, postmenopausal hormonbruk). [NHS], fysisk aktivitet, familiehistorie med diabetes mellitus, familiehistorie med hjerteinfarkt, familiehistorie med kreft, multivitaminbruk, etnisitet og aspirinbruk), sammenhengen var bare svakt svekket (HR: 1,30; 95 % KI: 1,22-1,38). Ytterligere justering for baseline hypertensjon og hyperkolesterolemi, inntak av fullkorn, frukt, grønnsaker, rødt og bearbeidet kjøtt, total energi og BMI svekket assosiasjonen ytterligere, og reduserte den til en 21 % økning i risiko (HR: 1,21; 95 % KI: 1,13-1,28;Ptrend<0,001).

Sammenlignet med kvinner som konsumerte SSBs mindre enn én gang per måned, hadde kvinner som konsumerte ≥2 porsjoner SSBs per dag en 63 % høyere risiko for død.

Hver porsjon per dag – økende SSB var assosiert med en 7 % høyere risiko for død (HR: 1,07; 95 % KI: 1,05-1,09). Sammenhengen var sterkere blant de i NHS enn i HPFS (PInteraksjon=0,02). Det så ikke ut til å spille noen rolle hvilken type SSB en person drakk; samme 7 % høyere risiko for død per daglig porsjon konsumert.

Risikoen for CVD-dødelighet var mer uttalt enn for kreftdødelighet.

I den samlede, fullt justerte analysen hadde de som spiste ≥2 porsjoner SSB per dag sammenlignet med sporadiske brukere en andel på 31 % (HR: 1,31; 95 % KI: 1,15-1,50;PTrend<0,0001) høyere risiko for død av hjerte- og karsykdommer. Estimater var høyere i NHS enn i HPFS, men ingen interaksjon med kjønn ble observert (Pinteraksjon=0,70). Hver porsjon med SSB per dag var assosiert med en 10 % høyere risiko for kardiovaskulær død (HR: 1,10; 95 % KI: 1,06-1,14).

Hos kvinner var det en positiv sammenheng mellom SSB-inntak og en 34 % økt risiko for brystkreftdødelighet (HR: 1,34; 95 % KI: 1,00-1,80;PTrend = 0,02), sammenligner de høyeste med de laveste forbrukerne.

ASB-ene ser ut til å ha en mye mindre innvirkning. Forbruk av ASB var positivt assosiert med risikoen for dødelighet av alle årsaker og kardiovaskulær dødelighet i den høyeste NHS-inntakskategorien: 2 eller flere porsjoner per dag var assosiert med en 10 % økning i risikoen for dødelighet av alle årsaker og 15 % av kardiovaskulær dødelighet. Selv om risikoen trendet stadig høyere med lavere forbruk, nådde ikke dataene statistisk signifikans.

Etter å ha redegjort for forekomsten av intermediære sykdommer (hypertensjon, hyperkolesterolemi, type 2 diabetes mellitus, CHD og hjerneslag) under oppfølgingen, var sammenhengen mellom ASB og dødelighet av alle årsaker i NHS ikke lenger signifikant (HR sammenligner ekstreme kategorier: 1,00; 95 % KI: 0,64-0,94).

Bruk av ASB var ikke assosiert med kreftdødelighet i noen kohort. I NHS var det en positiv sammenheng mellom ASB og dødelighet av alle årsaker og CVD ved høye inntaksnivåer (≥4 porsjoner per dag), med en 30 % økning i risikoen for dødelighet av alle årsaker og en 43 % økning i CVD-dødelighet. Igjen, dette ble bare sett i NHS-dataene; ingen assosiasjoner ble observert for HPFS.

Implikasjoner for praksis

Vi bør først påpeke at noen av de største navnene ved Harvard Channing School of Public Health er blant forfatterne av denne artikkelen. Selv om sammenhengen ikke beviser årsakssammenheng, er assosiasjonene mellom SSB-er og dødelighet funnet i denne studien sannsynligvis reelle; derfor fortjener disse resultatene litt oppmerksomhet. I følge denne studien var inntak av moderate mengder sukkersøtet drikke (ved 2 per dag) og høyere mengder kunstig søtet drikke (4 per dag) assosiert med dårlige resultater.

Gjeldende kostholdsråd fra myndighetene antyder at tilsatt sukker ikke bør utgjøre mer enn 10 % av den totale energien i kosten.¹Blant unge voksne bidrar SSB med 9,3 % av daglige kalorier hos menn og 8,2 % hos kvinner.²Søte drikker alene overstiger nesten det anbefalte totale sukkerinntaket. Globalt kan situasjonen være verre enn i USA.³

Resultatene av denne studien er spesielt relevante og tidsriktige. I april 2019 godkjente American Academy of Pediatrics en rekke retningslinjer for å dempe sukkerforbruket blant barn, inkludert den kontroversielle politikken som beskatter SSB.⁴Barn og ungdom i USA bruker i gjennomsnitt rundt 150 kalorier per dag fra SSB, noe som tilsvarer omtrent 12 gram per dag.⁵

I november 2014 ble Berkeley, California det første stedet i USA som godkjente en skatt på SSB-er. Avgiften trådte i kraft 1. januar 2015.⁶Andre byer har kopiert Berkeleys eksempel. Det ser ut til at å pålegge disse avgiftene reduserer forbruket. En i april 2019-utgaven avAmerican Journal of Public Healthrapporterer en betydelig reduksjon på 52 % i forbruket av sukkersøtet brus i Berkeley etter at loven trådte i kraft.⁷

National Bureau of Economic Research rapporterer at brusavgiften i Philadelphia var assosiert med en 10,4 ganger reduksjon per måned i frekvensen av vanlig brusforbruk blant voksne.⁸På den annen side tyder en nøye gjennomgang av salgsdokumentene på at responsen var mer komplisert. Upublisert forskning tyder på at mens brussalget falt innenfor byens grenser, økte de utenfor skatteområdet – folk kjøpte rett og slett brus i forstedene. Etter beregningen kan forbruket bare ha gått ned med 20 %.⁹

Brusindustrien er misfornøyd med tiltak som begrenser forbruket av produktene deres og finansierer lobbyarbeid for å forhindre gjennomføring av disse brusskattelovene.¹⁰

Fire byer i California har nå brusavgifter. Californias drikkevareindustri har stanset alle nye lover som kan begrense salget, noe som får lovgivere til å vedta et 12-års moratorium for ytterligere brusavgifter.¹¹

Boulder, Colorado, implementerte en brusavgift på 2 cent per unse i 2016. Fra august 2018 var byen på vei til å bringe inn 5,8 millioner dollar. Boulders utfordring var hva de skulle gjøre med millioner av dollar i inntekter. Colorado Taxpayers' Bill of Rights (TABOR Amendment to the State Constitution) krever at byen spør velgerne om den kan beholde de ekstra pengene.¹²

Denne studien gir de mest omfattende dataene til dags dato for å kvantifisere folkehelserisikoen ved sukkersøte drikker. Resultatene tyder på at å redusere forbruket av sukkerholdige drikker bokstavelig talt kan være et spørsmål om liv og død.