Fordeler med øvelser for menn i aktiv overvåking
Fordeler med øvelser for menn i aktiv overvåking
referanse
Guy DE, Vandersluis A, Klotz LH, et al. Det totale energiforbruket og den fysiske aktiviteten med høy intensitet er assosiert med en mindre sannsynlighet for ny klassifisering hos menn under aktiv overvåking. (Lenke bort). 2018; 21 (2): 187-195.
utkast
Retrospektiv sammenligningsstudie
Mål
Forbindelsen mellom intensiv fysisk aktivitet og progresjonen av sykdommen hos menn bør undersøkes under aktiv overvåking for prostatakreft.
Deltaker
Denne studien kombinerer data fra 2 kohorter av menn. En gruppe ble rekruttert av Sunnybrook Health Sciences Center i Canada (SHSC) og den andre gruppen fra Royal Marsden Hospital i Storbritannia (RMH). SHSC -gruppen besto av 131 menn med prostatakreft med en gunstig risiko, og RMH -gruppen besto av 112 menn med prostatakreft med lignende risiko.
Disse to gruppene ble delt inn i 2 undergrupper: a) de som ble utsatt for aktiv overvåking, og b) de som opprinnelig ble behandlet med aktiv overvåking, men ble senere klassifisert med en høyere risiko og deretter utsatt for radikal behandling. De fra begge sykehus hvis kreft utvikler seg og som er blitt byttet til radikal behandling er "godkjent".
Studieparametere evaluert
Den fysiske aktiviteten ble registrert av spørreskjemaer. Forbindelsen med fysisk aktivitet ble undersøkt som en variabel for risikoen for omklassifisering av statusen fra overvåking for behandling. Demografiske og livsstilskovariater ble også analysert for å evaluere en mulig forvirring og modifisering av treningseffekten.
Viktig kunnskap
Hele fysiske aktiviteten (fritidsøvelser pluss arbeidsrelaterte øvelser) var assosiert med sannsynligheten for en ny klassifisering under aktiv overvåking ( p trend = 0,027). Trenden for en omvendt forbindelse som bare ble observert med fysisk trening i fritid, oppnådde ikke statistisk betydning ( p trend = 0.30). Menn som deltok i den ukentlige intensive fysiske aktiviteten har blitt nylig klassifisert med betydelig mindre sannsynlighet enn menn som ikke gjorde dette (oddsforholdet [eller]: 0,42; 95% konfidensintervall [CI]: 0,20-0,85). Disse omvendte assosiasjonene med den samlede belastningen var bare signifikante hvis dataene fra begge sykehuskohorter ble lagt til. Når hver kohort ble undersøkt separat, var assosiasjonene bare sterke trender. Sterk, svært intensiv fysisk aktivitet var signifikant assosiert i begge årskullene med en reduksjon i sannsynligheten for ny klassifisering.
praksisimplikasjoner
Hos menn, der prostatakreft fikk diagnosen en lav progresjonsrisiko, blir det stadig mer vanlig i dag å utsette radikale behandlinger (stråling eller drift) og i stedet bare vente og se om sykdommen utvikler seg, en strategi som er kjent som aktiv overvåking. Aktivitet for menn med prostatakreft undersøkt under aktiv overvåking, og resultatene gir grunnen til å anta at de vil dra nytte av fysisk aktivitet. Prostatakreft motsetter seg ofte våre godt grunnlagte forutsetninger om hvilke fordeler eller ikke, så vi foretrekker å ikke gjøre noen forutsetninger basert på andre typer kreft.
Konklusjonen som disse pasientene skal høre og huske er at menn som beveger seg intenst hver uke har en 58 % lavere risiko for sykdomsprogresjon enn menn som ikke gjør det.
Basert på denne studien, bør vi oppmuntre menn under aktiv overvåking, til å drive idrett, og disse resultatene indikerer at intensiv trening vil gi en større fordel. Det er foreslått flere mekanismer for å forklare effekten av fysisk aktivitet på progresjonen av prostatakreft. 2 Increased physical activity reduces the availability of androgens and insulin -like growth factors. 3,4 Disse hormonene stimulerer og androgenreseptorer på prostata -tumorceller og løser celleproliferasjon og kreftprogresjon.
Dette var ikke en perfekt studie. Det var retrospektivt og er basert på pasientminner for treningsintensitet, varighet og svindel. Det er også basert på pasientens tilbakekallingskampanje for å ta mulige forstyrrende faktorer, særlig andre livsstilsfaktorer som røyking eller ernæring som kan påvirke risikoen. Inntil de blir tilbakevist av større, nøye studier, er dette imidlertid våre eneste data som spesifikt omhandler risikoen for fysisk aktivitet og progresjonen av prostatakreft i aktiv overvåkningspopulasjon. Konklusjonen som disse pasientene skal høre og huske er at menn som beveger seg intenst hver uke er 58 % lavere risiko for sykdomsprogresjon enn menn som ikke gjør det. Hvis du avrunder disse tallene for enkelhets skyld, kan du si: "Trening reduserer risikoen for sykdomsprogresjon med mer enn halvparten."
- Chen RC, Rumble RB, Jain S. Aktiv overvåking for behandling av lokalisert prostatakreft (Cancer Care Ontario Guideline): American Society of Clinical Oncology Clinical Practice Guideline Portoice Summary. 2016; 12 (3): 267-269.
- Wekesa A, Harrison M, Watson R. Fysisk aktivitet og dens mekanistiske effekter på prostatakreft. prostatakreft prostatadis . 2015; 18 (3): 197.
- Barnard RJ, NGO TH, Leung P, Aronson WJ, Golding LA. Et lite fettfattig kosthold og/eller utmattende fysisk aktivitet endrer IGF-aksen in vivo og reduserer veksten av prostata-tumorceller in vitro. prostata . 2003; 56 (3): 201-206.
- Schumann M, Mykänen OP, Doma K, Mazzolari R, Nyman K, Häkkinen K. Effekter av ren utholdenhetstrening sammenlignet med kombinert utholdenhet og styrketrening i samme økt på fysisk ytelse og serumhormonkonsentrasjoner for fritidsløpere. Appl Physiol Nutr Metab . 2014; 40 (1): 28-36.
- Heinlein CA, Chang C. Androgenreseptor for prostatakreft. Endocr Rev . 2004; 25 (2): 276-308.
- Teixeira G, Fávaro W, Pinheiro P, et al. Fysisk trening på ventral prostata av rotten: steroidhormonreseptorer, apoptose og celleproliferasjon. Scand J Med Sci Sports . 2012; 22 (5): E86-E92.