Vitamin D endrer tarmmikrobiomet

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Denne artikkelen er en del av vår spesielle mai 2020-utgave. Last ned hele utgaven her. Referanse Charoenngam N, Shirvani A, Kalajian TA, Song A, Holick MF. Effekten av forskjellige doser av oral vitamin D3-tilskudd på tarmmikrobiota hos friske voksne: en randomisert, dobbeltblind, dose-respons studie. Anti-kreft res. 2020;40(1):551-556. Design Denne randomiserte, dobbeltblinde, dose-respons studien undersøkte effekten av vitamin D3-tilskudd på tarmmikrobiotaen. Deltakere 20 voksne med lav vitamin D-status (definert som serum 25-hydroksyvitamin D [25(OH)D] på mindre enn 30 ng/ml). Studiemedisin og dosering Deltakerne fikk enten 600, 4000 eller 10 000 IE per dag med oral vitamin D3. Målparametere Ved starten av studien samlet forskerne...

Dieser Artikel ist Teil unserer Sonderausgabe Mai 2020. Laden Sie die vollständige Ausgabe hier herunter. Bezug Charoenngam N., Shirvani A., Kalajian TA, Song A., Holick MF. Die Wirkung verschiedener Dosen von oralem Vitamin D3 Nahrungsergänzung auf Darmmikrobiota bei gesunden Erwachsenen: eine randomisierte, doppelblinde Dosis-Wirkungs-Studie. Anti-Krebs-Res. 2020;40(1):551-556. Entwurf Diese randomisierte, doppelblinde Dosis-Wirkungs-Studie untersuchte die Wirkung von Vitamin D3 Nahrungsergänzung auf die Darmmikrobiota. Teilnehmer Zwanzig Erwachsene mit niedrigem Vitamin-D-Status (definiert als Serum-25-Hydroxyvitamin-D [25(OH)D] von weniger als 30 ng/ml). Medikation und Dosierung studieren Die Teilnehmer erhielten entweder 600, 4.000 oder 10.000 IE pro Tag orales Vitamin D3. Zielparameter Die Forscher sammelten zu Studienbeginn …
Denne artikkelen er en del av vår spesielle mai 2020-utgave. Last ned hele utgaven her. Referanse Charoenngam N, Shirvani A, Kalajian TA, Song A, Holick MF. Effekten av forskjellige doser av oral vitamin D3-tilskudd på tarmmikrobiota hos friske voksne: en randomisert, dobbeltblind, dose-respons studie. Anti-kreft res. 2020;40(1):551-556. Design Denne randomiserte, dobbeltblinde, dose-respons studien undersøkte effekten av vitamin D3-tilskudd på tarmmikrobiotaen. Deltakere 20 voksne med lav vitamin D-status (definert som serum 25-hydroksyvitamin D [25(OH)D] på mindre enn 30 ng/ml). Studiemedisin og dosering Deltakerne fikk enten 600, 4000 eller 10 000 IE per dag med oral vitamin D3. Målparametere Ved starten av studien samlet forskerne...

Vitamin D endrer tarmmikrobiomet

Denne artikkelen er en del av vår spesielle mai 2020-utgave. Last ned hele utgaven her.

Forhold

Charoenngam N, Shirvani A, Kalajian TA, Song A, Holick MF. Effekten av ulike doser oral vitamin D3Kosttilskudd på tarmmikrobiota hos friske voksne: en randomisert, dobbeltblind, dose-respons studie.Anti-kreft res. 2020;40(1):551-556.

Utkast

Denne randomiserte, dobbeltblinde, dose-respons studien undersøkte effekten av vitamin D3Kosttilskudd på tarmmikrobiotaen.

Deltager

Tjue voksne med lav vitamin D-status (definert som serum 25-hydroksyvitamin D [25(OH)D] mindre enn 30 ng/ml).

Studer medisiner og dosering

Deltakerne fikk enten 600, 4000 eller 10 000 IE per dag med oral vitamin D3.

Målparametere

Forskere samlet avføringsprøver ved baseline og etter 8 uker for å identifisere tarmmikrobiota ved å bruke 16S rRNA-genamplifikasjon og sekvensering.

Nøkkelinnsikt

Baseline serum 25(OH)D var assosiert med en økt relativ frekvens påAkkermansiaog redusert relativ overflod avPorphyromonas(P<0,05). Etter intervensjonen viste dataanalyse en doseavhengig økning i den relative frekvensen avBakteroidermed en betydelig forskjell mellom 600 IE-gruppen og 10 000 IE-gruppen (P=0,027) ogParabacteroidesmed en betydelig forskjell mellom 600 IE-gruppen og 4000 IE-gruppen (P= 0,039). Forhøyet serum 25(OH)D var assosiert med en økning i gunstige bakterier og en reduksjon i patogene bakterier.

Implikasjoner for praksis

Vitamin D3Kosttilskudd var assosiert med en doseavhengig økning i bakterier, som var assosiert med redusert inflammatorisk tarmsykdomsaktivitet. Dette er ikke første gang D3Kosttilskudd har vært assosiert med endringer i tarmmikrobiota. En rekke studier har overvåket tarmmikrobiotaen med varierende resultater.

En artikkel av Naderpoor et al. November 2019 rapporterte resultatene av deres randomiserte kliniske studie der 26 overvektige personer med vitamin D-mangel fikk vitamin D og effektene dette hadde på deres fekale mikrobiota.1Denne studien definerte vitamin D-mangel som ≤50 nmol/L (tilsvarer 20 ng/mL) i motsetning til Charoenngams 30 ng/mL-linje. Naderpoors deltakere fikk en startdose på 100 000 IE, etterfulgt av 4 000 IE daglig i 16 uker. Vitamin D-tilskudd i denne forrige studien økte overfloden av slektens tarmmikrobiotaLachnospira. Etter tilskudd hadde deltakere hvis blodvitamin D-nivåer steg til mer enn 75 nmol/L høyere nivåer av GenusCoprococcusog lavere frekvens av slektenRuminococcussammenlignet med de hvis vitamin D-nivåer holdt seg under 50 nmol/L.

Ikke desto mindre er det noe spennende med ideen om at å utsette magen din for solen kan endre tarmmikrobiotaen din.

Vi brukte også data fra en studie av Cantarel et al. fra 2015, som undersøkte vitamin D-tilskudd (5000 IE per dag) i 90 dager hos kvinner (n=70) med multippel sklerose (MS) og 8 friske kontroller. Fekal mikrobiomtesting viste redusert forekomst av slektenRuminococcusog økteAkkermansiaogFaecalibacteriumi denne lille gruppen. MS-pasientene som ikke ble behandlet med glatiramer viste en økning påCoprococcus,AkkermansiaogFaecalibacteriumetter vitamin D-tilskudd.2

Vet vi hva disse ulike funnene betyr? Det er en viss konsensus om at vitamin D-tilskudd endrer tarmmikrobiomet. Disse ulike studiene antyder ikke konsistens i disse endringene, selv om noen er enigeAkkermansiastiger. De siste årene harAkkermansia muciniphilahar fått positiv oppmerksomhet, og mange anser et større antall av dem som fordelaktige.Akkermansiautøver kontroll over basal metabolisme og immunitet.3Derfor vil det anses som en god ting å se økt fylde, spesielt blant overvektige eller overvektige personer i Naderpoors studie.

Leser i Charoenngam et al at "Baseline serum 25(OH)D var assosiert med økt relativ overflod avAkkermansiaog redusert relativ overflod avPorphyromonas(P<0,05)" fikk antennene mine til å sette seg opp og la merke til det. Det er bakterienePorphyromonas Tannkjøttisolert fra Alzheimers sykdoms hjerner, og dette funnet er grunnlaget for en spennende teori om at denne nevrodegenerative tilstanden utløses av kroniske reaksjoner på disse bakteriene.4Selv om det ennå ikke er allment akseptert som forårsakende, reduseres ideen om at vitamin D er assosiert med vitamin DPorphyromonasBefolkning har en viss appell.

Et sted bør vi nevne at flere publikasjoner antyder at eksponering for ultrafiolett lys endrer tarmmikrobiomet og at effektene skiller seg fra vitamin D-tilskudd. Også her varierer endringene mellom studiene.5.6Ikke desto mindre er det noe spennende med ideen om at å utsette magen din for solen kan endre tarmmikrobiotaen din.

Selv om vi foretrekker å vurdere data fra menneskelige studier, er det en musestudie om vitamin D-tilskudd som bør nevnes i denne diskusjonen.

I en artikkel fra juli 2018 skrev Ghaly et al. en studie der de ga høye doser vitamin D til mus behandlet med dextran natriumsulfat for å indusere kolitt. Musene som fikk de høyeste dosene vitamin D (10 000 IE/kg) fikk den alvorligste kolitten.7Problemet med å lese studier gjort på mus er at vi ikke vet hvordan vi skal ekstrapolere resultatene til mennesker, og denne situasjonen er et godt eksempel. Likevel ville det ikke skade å ha denne studien i bakhodet når du supplerer med høye doser vitamin D inntil vi er sikre på at noen mennesker ikke vil reagere på samme måte.

Den andre tingen som ikke skader er synet på at en del av vitamin Ds virkningsmekanisme kan være gjennom å endre tarmmikrobiomet i stedet for systemiske biokjemiske effekter på cellene i kroppen. Dette vil ikke være første gang vi har måttet gå inn i dette paradigmet. Vi har allerede måttet tilpasse vår forståelse av metformins mekanisme.8

  1. Naderpoor N., Mousa A., Fernanda Gomez Arango L., Barrett HL, Dekker Nitert M., de Courten B. Wirkung einer Vitamin-D-Supplementierung auf fäkale Mikrobiota: eine randomisierte klinische Studie. Nährstoffe. 2019;11(12):pii:E2888.
  2. Cantarel BL, Waubant E, Chehoud C, et al. Darmmikrobiota bei Multipler Sklerose: Möglicher Einfluss von Immunmodulatoren. J InvestigMed. 2015;63:729-734.
  3. Xu Y, Wang N, Tan HY, Li S, Zhang C, Feng Y. Funktion von Akkermansia muciniphila bei Fettleibigkeit: Wechselwirkungen mit dem Fettstoffwechsel, der Immunantwort und dem Darmsystem. Vorderseite Mikrobiol. 2020;11:219.
  4. Dominy SS, Lynch C, Ermini F, et al. Porphyromonas gingivalis im Gehirn der Alzheimer-Krankheit: Beweise für die Krankheitsverursachung und Behandlung mit niedermolekularen Inhibitoren. Wissenschaft Adv. 2019;5(1):eaau3333.
  5. Ghaly S, Kaakoush NO, Hart PH. Auswirkungen einer UVR-Exposition auf die Darmmikrobiota von Mäusen und Menschen. Photochem Photobiol Sci. 2020;19(1):20-28.
  6. Ghaly S, Kaakoush NO, Lloyd F, et al. Ultraviolette Bestrahlung der Haut verändert das fäkale Mikrobiom unabhängig von Vitamin D bei Mäusen. Nährstoffe. 2018;10(8):pii:E1069.
  7. Ghaly S, Kaakoush NO, Lloyd F, et al. Eine hochdosierte Vitamin-D-Supplementierung verändert das fäkale Mikrobiom und prädisponiert Mäuse für eine schwerere Colitis. Wissenschaftlicher Rep. 2018;8(1):11511.
  8. Zhang W, Xu JH, Yu T, Chen QK. Auswirkungen von Berberin und Metformin auf Darmentzündungen und die Zusammensetzung des Darmmikrobioms bei db/db-Mäusen. Biomed Pharmacother. 2019;118:109131.