Studie: NSAID-bruk og risiko for hepatocellulært karsinom og kronisk leversykdom

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Studien undersøker sammenhengen mellom bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kronisk leversykdom og hepatocellulært karsinom (HCC). Dette er en prospektiv observasjonsstudie der deltakerne fylte ut et spørreskjema om risikofaktorer og rapporterte NSAID-bruk. Bruk av NSAIDs har vist seg å redusere risikoen for både HCC og dødelighet av kronisk leversykdom. Spesielt har bruk av aspirin vært assosiert med større HCC-risikoreduksjon. Det antas at hemming av COX-2-enzymet av NSAIDs kan spille en rolle i risikoreduksjon. Videre forskning på dette området...

Die Studie untersucht den Zusammenhang zwischen der Verwendung nichtsteroidaler entzündungshemmender Medikamente (NSAIDs), chronischer Lebererkrankung und hepatozellulärem Karzinom (HCC). Es handelt sich um eine prospektive Beobachtungsstudie, bei der Teilnehmer einen Fragebogen zu Risikofaktoren ausfüllten und ihren NSAID-Konsum angeben mussten. Es wurde festgestellt, dass die Verwendung von NSAIDs das Risiko sowohl für HCC als auch für die Sterblichkeit durch chronische Lebererkrankungen verringert. Insbesondere die Verwendung von Aspirin wurde mit einer größeren Risikominderung in Bezug auf HCC in Verbindung gebracht. Es wird vermutet, dass die Hemmung des Enzyms COX-2 durch NSAIDs eine Rolle bei der Risikominderung spielen könnte. Weitere Forschung in diesem Bereich …
Studien undersøker sammenhengen mellom bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kronisk leversykdom og hepatocellulært karsinom (HCC). Dette er en prospektiv observasjonsstudie der deltakerne fylte ut et spørreskjema om risikofaktorer og rapporterte NSAID-bruk. Bruk av NSAIDs har vist seg å redusere risikoen for både HCC og dødelighet av kronisk leversykdom. Spesielt har bruk av aspirin vært assosiert med større HCC-risikoreduksjon. Det antas at hemming av COX-2-enzymet av NSAIDs kan spille en rolle i risikoreduksjon. Videre forskning på dette området...

Studie: NSAID-bruk og risiko for hepatocellulært karsinom og kronisk leversykdom

Studien undersøker sammenhengen mellom bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kronisk leversykdom og hepatocellulært karsinom (HCC). Dette er en prospektiv observasjonsstudie der deltakerne fylte ut et spørreskjema om risikofaktorer og rapporterte NSAID-bruk. Bruk av NSAIDs har vist seg å redusere risikoen for både HCC og dødelighet av kronisk leversykdom. Spesielt har bruk av aspirin vært assosiert med større HCC-risikoreduksjon. Det antas at hemming av COX-2-enzymet av NSAIDs kan spille en rolle i risikoreduksjon. Det er imidlertid behov for ytterligere forskning på dette området.

Detaljer om studien:

referanse

Sahasrabuddhe VV, Gunja MZ, Graubard BI, et al. Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, kronisk leversykdom og hepatocellulært karsinom.J Natl Cancer Inst. 5. desember 2012;104(23):1808-1814.

design

Prospektiv observasjonsstudie ved hjelp av et selvadministrert spørreskjema for å vurdere deltakernes demografiske egenskaper, kosthold og livsstil. Seks måneder senere ble et risikofaktorspørreskjema som inkluderte spørsmål om både aspirin og ikke-aspirinholdige ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) sendt til deltakere som ikke selv rapporterte en historie med tykktarms-, bryst- eller prostatakreft ved baseline. Selvrapportert bruk av aspirin og non-aspirin NSAIDs var assosiert med diagnoser og vurdert risiko for hepatocellulært karsinom (HCC) og død fra kronisk leversykdom (CLD). CLD er observert hos pasienter uten HCC.

Deltager

330 504 menn og kvinner i alderen 50 til 71 år som deltok i National Institute for Health-American Association of Retired Persons (NIH-AARP) Nutrition and Health Study fullførte risikofaktorspørreskjemaet og oppfylte inklusjonskriteriene.

Målparametere

Redusere risikoen for å utvikle HCC og redusere risikoen for å dø av CLD.

Sentrale funn

De som brukte en hvilken som helst type NSAID reduserte risikoen for å utvikle HCC (RR = 0,63; 95 % KI: 0,46-0,87) og reduserte risikoen for å dø av CLD (RR = 0,49; 95 % KI: 0,39-0,61) sammenlignet med de som ikke brukte NSAIDs.

Ved begrenset bruk av aspirin, med eller uten ikke-aspirin NSAIDs, var det en statistisk signifikant reduksjon i risikoen for utvikling av HCC (RR = 0,59; 95 % KI: 0,45-0,77) og dødelighet av CLD (RR = 0,55; 95 %). KI: 0,45–0,67) sammenlignet med ikke-brukere. Hyppigheten av aspirinbruk (enten månedlig, ukentlig eller daglig) hadde ingen statistisk innvirkning på relativ risikoreduksjon.

Brukere som bare bruker aspirin viste størst risikoreduksjon i HCC-utvikling (RR = 0,51; 95 % KI: 0,35-0,75) og en lignende risikoreduksjon i dødelighet fra CLD sammenlignet med de som tok noen type NSAID (RR = 0,50; 95%). CI: 0,38–0,65).

De som tok non-aspirin NSAIDs (uavhengig av å ta aspirin) hadde ikke lavere risiko for å utvikle HCC, men hadde lavere risiko for å dø av CLD sammenlignet med ikke-brukere. Dette funnet var signifikant bare hos de som tok ikke-aspirin NSAIDs månedlig (RR = 0,60; 95 % KI: 0,47-0,76) i stedet for ukentlig eller daglig. Bruk av non-aspirin NSAIDs reduserte ikke signifikant risikoen for HCC eller død fra CLD sammenlignet med de som ikke brukte noen av typene NSAIDs.

Effekter på praksis

Mange publiserte studier viser en sammenheng mellom aspirinforbruk og redusert risiko for leverkreft og kreft generelt. En metaanalyse av 51 randomiserte kontrollerte studier, hvorav 34 inkluderte informasjon om kreftdødsfall, fant at daglig aspirin reduserte antall kreftrelaterte dødsfall sammenlignet med kontroll (OR = 0,85; 95 % KI: 0,76-0,96; P = 0,008). ). Seks av disse studiene viste at daglig bruk av lavdose aspirin reduserte risikoen for kreft sammenlignet med kontrollgruppen (HR = 0,88; 95 % KI: 0,80-0,98; P = 0,017).1To studier konkluderte med at aspirin reduserte cellelevedyktighet og induserte apoptose i humane hepatocellulære karsinomcellelinjer.2.3Videre reduserte daglig aspirininntak tumorvekst i en gnagermodell (HepG2 xenografts).4

Men hvorfor ser aspirin ut til å være mer effektivt for å redusere risikoen for HCC og død fra CLD enn bruk av NSAID uten aspirin? Hvorfor fant en studie fra 2012 at å ta aspirin reduserte risikoen for prostatakreft, men å ta reseptbelagte NSAIDs økte risikoen?5Kanskje kan denne forskjellen forklares ved å se på virkningsmekanismen til disse legemidlene.

Aspirin og muligens andre ikke-selektive NSAIDs og selektive COX-2 NSAIDs kan redusere risikoen for HCC og død fra CLD.

Aspirin er en dobbel hemmer, noe som betyr at den ikke selektivt hemmer både COX-1 og COX-2. Indometacin, naproxen og ibuprofen er også doble hemmere. Imidlertid favoriserer andre NSAIDs COX-1 fremfor COX-2 og omvendt. COX-1 uttrykkes ved relativt konstante nivåer i de fleste vevstyper, mens COX-2 induseres av bakterier, cytokiner og vekstfaktorer.6COX-2 har vist seg å være overuttrykt ved kronisk hepatitt, levercirrhose og HCC, med uttrykk som er mer uttalt i lavgradig HCC enn ved høygradig HCC. Koga og andre forklarer at COX-2 kan spille en rolle i de tidlige stadiene av HCC, men ikke i avanserte stadier.7.8En positiv korrelasjon mellom COX-2 og vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF) ble også observert.9

Forfatterne av denne presenterte studien uttalte at spørreskjemaet som ble sendt til forsøkspersoner ikke ba dem om å rapportere hvilke ikke-aspirin-NSAIDs de tok. Ikke-aspirin-NSAIDs som ble undersøkt i denne studien hadde varierende grader av COX-hemming. Forfatterne påpekte også nysgjerrigheten at ikke-aspirin NSAIDs reduserte risikoen for å dø av CLD bare når de tas månedlig og ikke ukentlig eller daglig. Dette kan skyldes en forvirrende faktor som ikke ble tatt i betraktning. Informasjonen som presenteres tyder på at aspirin og muligens andre ikke-selektive NSAIDs og selektive COX-2 NSAIDs kan redusere risikoen for HCC og død fra CLD.

For mer forskning om integrativ onkologi, klikk her Her.