Studie: Statiner kan redusere kreftrelatert dødelighet

referanse

Nielsen SF, Nordestgaard BG, Bojesen SE. Statinbruk og redusert kreftrelatert dødelighet.N Engl J Med. 8. november 2012;367(19):1792-1802.

design

Danske forskere undersøkte om det å ta statiner før en kreftdiagnose er assosiert med redusert kreftrelatert dødelighet. De undersøkte dødeligheten til pasienter fra hele den danske befolkningen som fikk en kreftdiagnose mellom 1995 og 2007, med oppfølging frem til 31. desember 2009. Av pasientene i alderen 40 år eller eldre hadde 18 721 tatt statiner regelmessig før kreftdiagnosen og 277 204 hadde aldri brukt statiner.

Resultater

Statinbrukere hadde 15 % mindre sannsynlighet for å dø av enhver årsak eller kreft. Redusert kreftrelatert dødelighet blant statinbrukere ble observert for hver av de 13 krefttypene.

Effekter på praksis

Denne studien, sammen med flere andre nyere arbeider, fortjener vår oppmerksomhet. Hvis disse resultatene er reelle, bør vi vurdere å foreskrive statiner til mange flere av våre pasienter i stedet for å fraråde bruken av dem.

Spesielt bør vi vurdere å foreskrive statiner til pasienter med brystkreft. I april 2013 sa Dr. Teemu Murtola på årsmøtet til American Association for Cancer Research at statinbruk var assosiert med en reduksjon i risikoen for død av brystkreft med opptil 66 %.

Murtola et al. utførte sin retrospektive studie som undersøkte statinbruk og brystkreftdødelighet hos 31 114 kvinner med brystkreft diagnostisert mellom 1995 og 2003 i Finland. Under oppfølgingen døde 6011 av kvinnene; 3.169 på grunn av brystkreft. Dødeligheten var 7,5 % for statinbrukere, mens den var 21 % for ikke-statinbrukere.
Kvinner med lokalisert sykdom som tok statiner hadde med andre ord 67 % lavere risiko for død enn ikke-brukere (risikoforhold 0,33). Hos pasienter med metastatisk sykdom reduserte statiner risikoen for død med 48 % (HR 0,52). Finlands nasjonale helsedatabase muliggjorde detaljert analyse slik at redusert risiko for død kunne beregnes basert på typen statin som ble tatt: inkludert simvastatin (HR 0,47), atorvastatin (HR 0,27), fluvastatin (HR 0,35) og pravastatin (HR 0,47). 0,50). Median oppfølgingstid var ca. 3 år, men varierte fra mindre enn 1 år til 9 år.¹

Statiner har et bilde i alternativmedisinske sirkler som er vanskelig å riste. De regnes ofte som det beste eksemplet på alt som er galt med Big Pharma. De regnes som overprisede legemidler som er over-markedsført og overforskrevet mens risikoen forbundet med forbruk er undervurdert. Derfor er vi forpliktet til å se etter andre forklaringer på disse resultatene.

Nielsen argumenterer for at resultatene deres "...er plausible fordi statiner hemmer kolesterolsyntese i celler ved å hemme 3-hydroksy-3-metylglutaryl koenzym A-reduktase (HMGCoA), det hastighetsbegrensende enzymet i mevalonat- og kolesterolsynteseveien. Mange av disse nedstrømsproduktene er involvert i celleproliferationen. kritiske cellulære funksjoner som å opprettholde membranintegritet, signaltransduksjon, proteinsyntese og cellesyklusprogresjon. Forstyrrelser av disse prosessene i ondartede celler fører til hemming av kreftvekst og metastasering."

Plausible ja, men de er fortsatt ikke lette for oss å akseptere. Statiner har et bilde i alternativmedisinske sirkler som er vanskelig å riste. De regnes ofte som det beste eksemplet på alt som er galt med Big Pharma. De regnes som overprisede legemidler som er over-markedsført og overforskrevet mens risikoen forbundet med forbruk er undervurdert. Derfor er vi forpliktet til å se etter andre forklaringer på disse resultatene.

Siddarth Singh fra Mayo Clinic skriver i mai-utgaven avWorld Journal of Clinical Oncologygir flere alternative forklaringer på Nielsens resultater, noe som tyder på at flere forvirrende faktorer ikke ble tatt i betraktning. For det første ble det ikke tatt hensyn til data om røyking. Pasienter kan ha sluttet å røyke da de begynte å ta statiner, muligens etter nylig hatt et hjerteinfarkt. Å redusere eller slutte å røyke blant statinbrukere kan føre til lavere risiko for dødelighet.
En annen mulig forklaring er den såkalte "sunne brukereffekten" og også den "sunne adherer-effekten". Leger kan ubevisst, men selektivt underskrive statiner til overvektige pasienter eller røykere på grunn av deres usunne livsstil. Dette kan også endre dødeligheten.

Det tredje alternativet er å ta andre medisiner med anti-krefteffekter samtidig.

I Nielsens studie hadde kvinner som tok statiner høyere forekomst av kardiovaskulær sykdom (70 % vs. 21 %) og diabetes (18 % vs. 3 %) enn kvinner som ikke tok statiner. Dette kan ha ført til en uforholdsmessig høyere bruk av aspirin og metformin blant statinbrukere. Begge er assosiert med redusert kreftrelatert dødelighet. Nielsen undersøkte dataene for denne mulige aspirinbruken på nytt og ekskluderte alle deltakere med kardiovaskulær sykdom (den eneste indikasjonen i Danmark for rutinemessig aspirinbruk). Analysen ga de samme resultatene.²

Likevel er det vanskelig å glemme at metaanalysen av 51 randomiserte kontrollerte studier av Rothwell et al. fant i 2012 at aspirinbrukere hadde en 15 % lavere risiko for å dø av kreft (OR = 0,85; 95 % KI: 0,76-0,96).

Det er andre studier som gir data som motsier både Nielsen- og Murtola-studiene.

En metaanalyse fra 2012 av statinbruk og risikoen for å utvikle brystkreft fant ingen signifikant fordel. "Totalt 24 (13 kohort- og 11 case-kontrollstudier) med mer enn 2,4 millioner deltakere, inkludert 76 759 brystkrefttilfeller, bidro til denne analysen... Statinbruk og langtidsbruk av statiner hadde ingen signifikant effekt på brystkreftrisiko (RR = 0,99, 95% CI = 0,94, RR = 1,04, RR = 1,04 henholdsvis 1,04 og RR = 1,04). = 0,96, 1,11).⁴Disse resultatene er åpenbart knyttet til risikoen for å utvikle brystkreft, ikke risikoen for å dø av det.

Det kan hevdes at statiner faktisk er gunstige etter en brystkreftdiagnose.

Svenske data publisert i april 2013 tyder på at det kan være en måte å forutsi hvilke kreftformer som vil reagere på statinbehandling. Bjarnadottir et al. behandlet 50 kvinner diagnostisert med invasiv brystkreft med høydose atorvastatin (dvs. 80 mg/dag) i to uker før kreftoperasjonen. Vevsprøver før og etter statinbehandling ble sammenlignet. I gjennomsnitt, når man vurderer alle sammenkoblede prøver, reduserte ikke Ki67-ekspresjonen signifikant etter statinbehandling med bare 7,6 % (P=0,39), men i svulster som uttrykker HMG-CoA-reduktase (HMGCR), det hastighetsbegrensende enzymet til mevalonat-signalveien, reduserte Ki67 signifikant med 24 % (P= 0,02). Statiner har den sterkeste antiproliferative effekten i HMGCR-positive svulster. Testing for HMGCR kan derfor gi en mulighet til å selektivt behandle kreftpasienter som responderer positivt på statiner og drar nytte av behandling.5

Studiene til Nielsen og Murtola er spennende. I det lange løp kan resultatene deres holde seg eller ikke. Spørsmålet nå er om vi oppfordrer pasienter, spesielt brystkreftpasienter, til å ta statiner eller vente noen år i håp om at store, definitive, prospektive, randomiserte, kontrollerte studier gir definitive svar.

Spesielt Murtolas data er overbevisende. Hvis dette er sant, kan statiner redusere risikoen for død av brystkreft mer enn andre adjuvante terapier som brukes. Selv om statiner utgjør en risiko, ser disse ut til å være av lavere størrelsesorden enn de som i dag anses som rutinemessige kreftbehandlinger. Når vi veier risiko og nytte, begynner vekten å tippe mot statiner.

For mer forskning om integrativ onkologi, klikk her Her.