Studie: Statiner kan senke kreftrelatert dødelighet
Studie: Statiner kan senke kreftrelatert dødelighet
referanse
Nielsen SF, Nordestgaard BG, Bojesen SE. Statinforbruk og redusert kreftrelatert dødelighet. n Engl J Med . 8. november 2012; 367 (19): 1792-1802.
Design
Danske forskere undersøkte om inntaket av statiner er assosiert med redusert kreftrelatert dødelighet før kreftdiagnosen. De undersøkte dødeligheten til pasienter fra hele den danske befolkningen, der en kreftdiagnose ble mottatt mellom 1995 og 2007, med oppfølging til 31. desember 2009. Av pasientene i alderen 40 år eller eldre hadde 18 721 blitt tatt regelmessig før kreftdiagnosen hadde blitt tatt og 277.204 hadde aldri blitt brukt.
Resultater
Når det gjelder statinforbrukere, var risikoen for å dø av en eller annen grunn eller kreft 15 % lavere. Den reduserte kreftrelaterte dødeligheten under statinforbrukere ble observert for hver av de 13 krefttypene.
Effekter på praksis
Denne studien fortjener vår oppmerksomhet sammen med flere andre nylig arbeider. Hvis disse resultatene er reelle, bør vi tenke på å foreskrive mye mer av pasientene våre i stedet for ikke å måtte bruke bruken.
Spesielt bør vi tenke på å forskrive pasienter med brystkreftstatiner. I april 2013 er Dr. Teemu Murtola på den årlige konferansen for American Association for Cancer Research at bruken av statiner med en reduksjon i risikoen for å dø fra brystkreft er koblet til opptil 66 %.
Murtola et al. gjennomførte sin retrospektive studie der hun undersøkte statinforbruket og brystkreftdødeligheten hos 31 114 kvinner med brystkreft, der det ble stilt en diagnose i Finland mellom 1995 og 2003. 6.011 av kvinner døde under oppfølgingsundersøkelsen; 3.169 på grunn av brystkreft. Dødeligheten for statinforbrukere var 7,5 %, mens den var 21 % hos forbrukere som ikke var -tatin.
Med andre ord: Hos kvinner med lokaliserte sykdommer som tar statiner, var risikoen for død 67 % lavere enn hos ikke -konsumer (risikoforhold 0,33). Hos pasienter med metastasisering av sykdom reduserte statiner risikoen for død med 48 % (HR 0,52). Finlands nasjonale helsedatabase muliggjorde en detaljert analyse, slik at den reduserte dødsrisikoen kunne beregnes basert på typen statin: inkludert simvastatin (HR 0,47), atorvastatin (HR 0,27), fluvastatin (HR 0,35) og pravastatin (HR 0,47). 0,50). Den midterste oppfølgingsperioden var omtrent 3 år, men svingte mellom mindre enn 1 år og 9 år.
Statiner har et bilde i alternative medisinske turer som knapt kan ristes. De regnes ofte som det beste eksemplet på alt som fungerer galt med Big Pharma. De anses som overprisede medisiner som er for markedsført og foreskrevet, mens risikoen forbundet med forbruk er undervurdert. Derfor er vi forpliktet til å søke etter andre forklaringer på disse resultatene.
nielsen argues that their results are ".... are plausible because statins in cells in cells by inhibiting the 3-hydroxy-3-methylglutaryl-coenzyym-a-reductase (HMGCOA), the speed-determining enzyme in the Mevalonate and cholesterol synthesis. used in cell proliferation because they are required for critical cell functions such as the maintenance of the membrane Integritet, signaloverføring, proteinsyntese og løpet av cellesyklusen.
Plausibel ja, men de er fremdeles ikke lette for oss å akseptere. Statiner har et bilde i alternative medisinske turer som knapt kan ristes. De regnes ofte som det beste eksemplet på alt som fungerer galt med Big Pharma. De anses som overprisede medisiner som er for markedsført og foreskrevet, mens risikoen forbundet med forbruk er undervurdert. Derfor er vi forpliktet til å søke etter andre forklaringer på disse resultatene.
Siddarth Singh fra Mayo Clinic skriver i Mayo -utgaven av World Journal for Clinical Oncology gir flere alternative forklaringer på Nielsens resultater som indikerer at flere forstyrrende faktorer ikke er tatt i betraktning. På den ene siden ble ikke data for røyking tatt med i betraktningen. Pasienter kan ha sluttet å røyke når de begynte å ta statiner, muligens etter at de nylig hadde fått et hjerteinfarkt. Å redusere eller slutte å røyke i statinforbrukere kan føre til en lavere risiko for dødelighet.
En annen mulig forklaring er den såkalte "Health User Effect" og også "Health-Adherer Effect". Leger kan ubevisst foreskrive overvektige pasienter eller røykere på grunn av deres usunne livsstil, men selektivt for små statiner. Dette kan også endre dødeligheten.
Det tredje alternativet er samtidig å ta andre medisiner med krefteffekt.
I Nielsens studie hadde kvinner som har statiner inntekter, hyppige hjerte- og karsykdommer (70 % mot 21 %) og diabetes (18 % mot 3 %) som kvinner som ikke tar noen statiner. Dette kan ha ført til en uforholdsmessig høyere bruk av aspirin og metformin i statinforbrukerne. Begge er assosiert med redusert kreftrelatert dødelighet. Nielsen sjekket nok en gang dataene med hensyn til dette mulige aspirinforbruket og ekskluderte alle deltakere med hjerte- og karsykdommer (den eneste indikasjonen i Danmark for rutinemessig aspirinforbruk). Analysen viste de samme resultatene. 2
Likevel er det vanskelig å glemme at metaanalysen av 51 randomiserte kontrollerte studier av Rothwell et al. Fra 2012 viste at aspirinforbrukere hadde en 15 % lavere risiko for å dø av kreft (OR = 0,85; 95 % -ki: 0,76–0,96).
Det er andre studier som gir data som motsier både Nielsen og Murtola -studien.
En metaanalyse fra 2012 om statinforbruk og risikoen for å utvikle brystkreft viste ingen signifikante fordeler. "For denne analysen hadde totalt 24 (13 årskull og 11 casekontrollstudier) med mer enn 2,4 millioner deltakere, inkludert 76.759 brystkrefttilfeller, i ... Bruken av statiner og langsiktig inntak av statiner hadde ingen signifikant innflytelse på risikoen for brystkreft (rr = 0,99, 95 %-ki = 0,94, 1,0 r. " 4 Det er klart at disse resultatene åpenbart forholder seg til risikoen for å utvikle brystkreft, og ikke i risikoen for å dø.
Det kan hevdes at statiner faktisk er nyttige etter brystkreftdiagnosen. Svenske data publisert i april 2013 indikerer at det kan være en måte å forutsi hvilke typer kreftadressestatinbehandling. Bjarnadottir et al. behandlet 50 kvinner som diagnostiserte invasiv brystkreft i to uker før kreftoperasjon med høy -dose atorvastatin (dvs. 80 mg/dag). Vevsprøver før og etter statinbehandling ble sammenlignet. I gjennomsnitt, når man så på alle de sammenkoblede prøvene, reduserte ikke Ki67-uttrykket signifikant etter statinbehandling med bare 7,6 % ( p = 0,39), men i svulster, HMG-CoA ( Studiene av Nielsen og Murtola er spennende. På lang sikt kan resultatene dine beholde eller ikke. Spørsmålet nå er om vi oppfordrer pasienter, særlig brystkreftpasienter, til å ta statinmedisiner eller vente noen år i håp om at store, endelige, prospektive, randomiserte, kontrollerte studier gir endelige svar. Spesielt er dataene fra Murtola overbevisende. Hvis dette gjelder, kan statiner redusere risikoen for å dø av brystkreft enn andre adjuvansterapier som brukes. Statiner dekker risikoer, men disse ser ut til å være av mindre grad enn kreftbehandlingene som for øyeblikket vurderes rutinemessig. Hvis vi veier opp risiko og fordel, begynner skalaen å tippe i retning av statinene.