Probiotisk utvalg for akutt pediatrisk diaré

Forhold

Asmat S, Shaukat F, Asmat R, Bakhat HFSG, Asmat TM. Klinisk effektivitet sammenligning avSaccharomyces boulardiiog melkesyre som probiotika for akutt pediatrisk diaré.J Coll Leger Surg Pak. 2018;28(3):214-217.

Objektiv

For å sammenligne effektiviteten av oral rehydrering og antibiotikabehandling pluss tillegg av beggeSaccharomyces boulardiieller melkesyreproduserende probiotika for behandling av akutt pediatrisk diaré.

Utkast

Randomisert forsøk

Deltager

Studien inkluderte barn (N=200) i alderen 6 måneder til 5 år som ble innlagt på sykehus for akutt diaré (3 eller flere løs, vannaktig avføring per dag) som varte i mindre enn 14 dager. Barn som allerede hadde blitt behandlet med probiotika eller antibiotika eller som led av immunsvikt, underernæring eller alvorlig dehydrering ble ekskludert fra deltakelse i studien.

Deltakerne ble randomisert i 2 grupper: Gruppe A (n = 100; 61 i alderen 6 måneder til 3 år og 39 i alderen 4 til 5 år; 48 gutter og 52 jenter) fikk Saccaromyces boulardiimens gruppe B (n = 100; 62 i alderen 6 måneder til 3 år og 38 i alderen 4 til 5 år; 57 gutter og 43 jenter) fikk melkesyreprobiotika.

innblanding

Gruppe A fikk en oral dose påSaccharomyces boulardii150 mg (for alderen 6 måneder til 1 år) eller 250 mg (for alderen 2 til 5 år), fordelt på 2 doser og administrert i 20 ml vann, to ganger daglig i 5 dager.

Gruppe B fikk en oral dose melkesyreprobiotika, 150 mg (for alderen 6 måneder til 1 år) eller 250 mg (for alderen 2 til 5 år), delt inn i 2 doser og administrert i 20 ml vann to ganger daglig i 5 dager.

Alle deltakerne ble behandlet med intravenøs ceftriaxon-antibiotika og oral rehydrering.

Studieparametere vurdert

Til å begynne med ble det utført en fullstendig blodtelling, urinanalyse og fysisk undersøkelse. Data om frekvens og konsistens av avføring per dag ble samlet inn gjennom hele studien.

Primære resultatmål

Oppløsning av akutt diaré (mindre enn 3 løs, vannaktig avføring per dag).

Nøkkelinnsikt

Det var en statistisk signifikant forskjell i behandlingseffekt mellom gruppe A og B. I gruppe A ble 45 deltakere effektivt behandletSaccharomyces boulardii; i gruppe B ble 26 deltakere effektivt behandlet med melkesyreprobiotika (P= 0,004). Med andre ord tok 45 % av deltakerneSaccharomyces boulardii(Gruppe A) hadde oppløsning av akutt diaré, sammenlignet med bare 26 % av de som tok melkesyreprobiotika (Gruppe B).

Stratifisering etter behandlingsvarighet viste at innen 1 til 7 dager etter behandlingsstart hadde 21 deltakere i gruppe A og 15 deltakere i gruppe B opphør av akutt diaré (P=0,34), som ikke var statistisk signifikant. Imidlertid, innen 7 til 13 dager etter oppstart av behandlingen, oppsto oppløsning av akutt diaré hos 24 deltakere i gruppe A og 11 deltakere i gruppe B, noe som var statistisk signifikant (P= 0,001).

Implikasjoner for praksis

Diaré hos barn er en global folkehelsekrise. Diaré er den nest største dødsårsaken hos barn over hele verden, og tar livet av 1,5 til 2 millioner barn under 5 år hvert år. Barn i ressursbegrensede områder rundt om i verden har i gjennomsnitt 3 episoder med diarésykdom per år; Spedbarn opplever i gjennomsnitt 6 episoder per år.¹

En voksende mengde bevis tyder på at probiotika kan være nyttig som tilleggsbehandling for akutt pediatrisk diaré. Resultatene av denne studien støtter konklusjonene fra en omfattende systematisk oversikt og metaanalyse utført i 2014 av Feizizadeh et al. ble publisert. Gjennomgangen, som analyserte 22 kliniske studier, konkluderte med detSaccharomyces boulardiibrukes som tilleggsbehandling, reduserer varigheten av akutt pediatrisk diaré.²En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2015 av Ahmadi et al., som analyserte 14 artikler, konkluderte med at varigheten av akutt rotavirusdiaré hos barn ble redusert ved administrering avLactobacillus rhamnosusGG og andre probiotika sammenlignet med kontroll.³

I fremtiden kan klinisk praksis bli ytterligere styrt av forskning fokusert på hvilke stammer og ved hvilke doser som er mest klinisk effektive.

Mange av studiene til dags dato har vært placebokontrollerte studier og ikke direkte sammenligninger av ulike probiotika. Vi kan nå anta at probiotika er mer effektive enn placebo ved behandling av pediatrisk diaré. I fremtiden kan klinisk praksis bli ytterligere styrt av forskning fokusert på hvilke stammer og ved hvilke doser som er mest klinisk effektive.

I denne studien av Asmat et al.Saccharomyces boulardiivar effektiv hos flere pasienter enn melkesyreprobiotika for behandling av akutt pediatrisk diaré, med 45 % reduksjon i diaré sammenlignet med 26 %. Denne studien bekrefter resultatene av en studie av Eren et al. fra 2010, hvor sammenligningen ble gjortSaccharomyces boulardiiinkludert i yoghurtLactobacillus bulgaricusogS termofilesom tilleggsbehandling for akutt pediatrisk diaré. På dag 3 av studien ble 48,5 % av deltakerne samtidig behandletSaccharomyces boulardiihadde opphør av diaréen sammenlignet med 25,5 % av de behandledeLactobacillus bulgaricusogS termofile.⁴Begge studiene støtter ideen om detSaccharomyces boulardiibør betraktes som førstelinje probiotika for komplementær behandling av akutt diaré.

I denne studien var det spennende å finne at responsen på behandlingen var sammenlignbar mellom de to gruppene de første 7 dagene (21 % vs. 15 %). Det var ingen signifikant forskjell før dag 7 til 13, da ytterligere 24 % av deltakerne i gruppe A hadde opphør av diaré, mot bare 11 % i gruppe B. Dette innebærer at behandling med probiotika og spesieltSaccharomyces boulardiibør vurderes i minst 2 uker etter utbruddet av akutte diarésymptomer for å oppnå den potensielle terapeutiske fordelen.

Selv om det ikke ble undersøkt i denne studien, ville det vært interessant å se om deltakere i begge gruppene som fikk 2 ukers behandling med oral rehydrering, antibiotika og probiotika (som representerer 55 % avSaccharomyces boulardii-behandlet gruppe A og 74 % av gruppe B) ville ha respondert på lengre behandling, høyere doser eller en mer mangfoldig blanding av probiotiske stammer.

Gitt folkehelsepåvirkningen av diarésykdom, spesielt i ressursbegrensede land, og de millioner av barn som dør årlig, bør de positive resultatene fra studier av probiotisk terapi føre til ytterligere forskning for å demonstrere effektiviteten.Saccharomyces boulardiiogLactobacillus rhamnosusGG og andre lovende varianter. I tillegg kan kombinasjon av stammer med kjente fordeler for akutt diaré øke effektiviteten og gi en mer idiotsikker måte å oppnå den høyeste responsraten på behandlingen.

Denne studien hadde noen bekymringsområder som tilsier forsiktighet ved å tolke resultatene. Metodikken spesifiserte ikke de eksakte probiotiske produktene som ble brukt i studien, hvem som leverte dem, hvordan de ble lagret, om de ble testet for levedyktighet, eller antall kolonidannende enheter inkludert i hver dose. I tillegg er den eneste beskrivelsen vi har for produktet brukt for gruppe B-deltakere "melkesyreprobiotika" og ikke noen spesifikk bakteriestamme.

Et annet bekymringsområde var tabell II, som presenterte resultatene for aldersbasert stratifisering. Gruppe B-effektivitetstallene i tabell II stemte ikke riktig opp til effektdataene presentert i tabell I og kunne derfor ikke tolkes som nøyaktige; følgelig ble disse tallene ikke inkludert i delen Nøkkelfunn i denne gjennomgangen. Feilen var sannsynligvis en enkel feil, men fordi den ikke ble oppdaget på noe stadium av utvikling, fagfellevurdering eller publisering, vekker den bekymring for den generelle kvaliteten på studien.

Interessant var også beslutningen om å behandle alle deltakerne med antibiotikabehandling, som har sin egen risiko (f.eks. antibiotika-assosiert diaré) og som ikke anses som førstelinjebehandling for diarésykdommer, som vanligvis er av viral opprinnelse. Det kan være spesifikke indikasjoner for antibiotikabruk som ikke er oppført i publikasjonen og knyttet til det geografiske området hvor studien ble utført (Pakistan).¹

Til slutt kan studiedesignet som sammenligner 2 komplementære probiotiske intervensjoner potensielt ha blitt forbedret ved å legge til en placebokontrollarm og en probiotisk kombinasjonsarm.

Til tross for sine mangler, fortjener papiret fortsatt vurdering gitt den stadig voksende mengden av bevis som støtter et bredt spekter av terapeutiske bruksområder for probiotika. I beste fall kan probiotika gi symptomfordel med svært lav risiko for bivirkninger, noe som alltid er verdt å forfølge.