Probiotisk utvalg for akutt pediatrisk diaré

referanse

Asmat S, Shaukat F, Asmat R, Bakhat HFSG, Asmat TM. Klinisk effektivitet sammenligning av Saccharomyces boulardii og melkesyre som probiotika ved akutt pediatrisk diaré. J Coll Doctors Surg Pak . 2018; 28 (3): 214-217.

Mål

For å sammenligne effektiviteten av oral rehydrering og antibiotikabehandling pluss tilsetning av både Sancharomyces boulardii eller melkesyre som produserer probiotika for behandling av akutt pediatrisk diaré.

utkast

Randomisert studie

Deltaker

I studien ble barn (n = 200) inkludert i en alder av 6 måneder til 5 år som ble innlagt på sykehus på grunn av akutt diaré (3 eller flere løse, vannholdige stoler per dag) med en periode på mindre enn 14 dager. Barn som allerede har blitt behandlet med probiotika eller antibiotika eller led av immunsvikt, underernæring eller alvorlig dehydrering ble ekskludert av deltakelse i studien.

Deltakerne ble randomisert i 2 grupper: gruppe A (n = 100; 61 i en alder av 6 måneder til 3 år og 39 år gammel 4 til 5 år; 48 gutter og 52 jenter) mottok S Accaromyces boulardii under gruppe B (n = 100; 62 i en alder av 6 måneder til 3 år og 38 år gammel til 5 til 5 år; 57; 57 mot 6 måneder til 3 år.

intervensjon

Gruppe A mottok en oral dose Saccharomyces boulardii 150 mg (i en alder av 6 måneder til 1 år) eller 250 mg (i en alder av 2 til 5 år), delt inn i 2 bokser og administrert i 20 ml vann, to ganger en dag i 5 dager.

Gruppe B fikk en oral dose melkesyreproduserende probiotika, 150 mg (i en alder av 6 måneder til 1 år) eller 250 mg (i en alder av 2 til 5 år), delt inn i 2 bokser og to ganger i 20 ml vann i 5 dager.

Alle deltakerne ble behandlet med intravenøs ceftriaxon antibiotika og oral rehydrering.

Studieparametere evaluert

I begynnelsen ble en fullstendig blodtelling, urinanalyse og en fysisk undersøkelse utført. Data om hyppigheten og konsistensen av avføring per dag ble samlet under hele studien.

Primære resultatmålinger

Koble fra akutt diaré (mindre enn 3 løse, vandige stoler per dag).

Viktig kunnskap

Det var en statistisk signifikant forskjell i behandlingseffekten mellom gruppe A og B. I gruppe A ble 45 deltakere effektivt behandlet med Saccharomyces boulardii ; I gruppe B ble 26 deltakere behandlet effektivt med melkesyreproduserende probiotika ( p = 0,004). Med andre ord, 45 % av deltakerne tok Saccharomyces boulardii (gruppe A) hadde en oppløsning av akutt diaré, sammenlignet med bare 26 % av de som produserer melkesyre i profil (gruppe B).

Stratifisering etter behandlingsvarighet viste at innen 1 til 7 dager etter behandlingsstart, hadde 21 deltakere i gruppe A og 15 deltakere i gruppe B en oppløsning av akutt diaré ( p = 0,34), som statistisk ikke var signifikant. Innen 7 til 13 dager etter behandlingsstart skjedde imidlertid 24 deltakere i gruppe A og 11 deltakere i gruppe B for å oppløse den akutte diaréen, som var statistisk signifikant ( p = 0,001).

praksisimplikasjoner

Diaré hos barn er en global krise for folkehelsen. Diaré er den nest vanligste dødsårsaken hos barn over hele verden og krever liv på 1,5 til 2 millioner barn under 5 år hvert år. Barn i områder med begrensede ressurser over hele verden har i gjennomsnitt 3 episoder med diaré per år; Spedbarn opplever i gjennomsnitt 6 episoder per år.

Et økende antall bevis tyder på at probiotika som en ekstra terapi kan være nyttig i akutt pediatrisk diaré. Resultatene fra den nåværende studien støtter konklusjonene av en omfattende systematisk gjennomgang og metaanalyse, som i 2014 av Feizizadeh et al. ble publisert. Gjennomgangen som analyserte 22 kliniske studier kom til den konklusjon at Saccharomyces boulardii reduserer varigheten av den akutte pediatriske diaréen. ^{2 En systematisk oversikt og meta -analyse fra 2015 av Ahmadi et al. I hvilke 14 artikler ble analysert, kom varigheten til slutt akutt rotavirus diaré hos barn ved administrering av redusert Lactobacillus rhamnosus gg og andre probiotika sammenlignet med kontroll.}

I fremtiden kan klinisk praksis fortsette å være instruert av forskning, som fokuserer på hvilke stammer og i hvilke doser er mest effektive.

Mange av de tidligere studiene har vært de placebo -kontrollerte studiene og ikke direkte sammenligninger av forskjellige probiotika. Vi kan nå anta at probiotika i behandlingen av pediatrisk diaré er mer effektive enn placebo. I fremtiden kan klinisk praksis fortsette å være instruert av forskning, som fokuserer på hvilke stammer og i hvilke doser er mest effektive.

I denne studien av Asmat et al. Saccharomyces boulardii var effektiv hos flere pasienter enn melkesyre -produserende probiotika for behandling av akutt pediatrisk diaré, hvorved diaréen falt i 26 % i 45 %. Den nåværende studien bekrefter resultatene fra en studie av Eren et al. Fra 2010, der Saccharomyces boulardii til yoghurt var inneholdt Lactobacillus bulgaricus og s termofil som en ekstra behandling for akutt pediatrisk diaré. På dag 3 av studien behandlet 48,5 % av deltakerne Saccharomyces boulardii sammenlignet med 25,5 % av de behandlede hadde en oppløsning av diaréen lactobacillus bulgarics og Sacchar 4 både studier suppes suppler som er thermares. sett på som et probiotikum av førstevalget for supplerende behandling av akutt diaré.

I denne studien var funnet fascinerende at responsen på behandling mellom de to gruppene var sammenlignbar de første 7 dagene (21 % mot 15 %). Det var ingen signifikant forskjell opp til dagene på 7 til 13 da ytterligere 24 % av deltakerne i gruppe A hadde en oppløsning av diaréen, sammenlignet med bare 11 % i gruppe B.

Selv om det ikke ble undersøkt i denne studien, ville det være interessant å se om deltakere i begge grupper som, etter 2 ukers behandling med oral rehydrering, antibiotika og probiotika (som 55 % av saccharome boulardii behandlet gruppe A og 74 % av gruppe B) ville ha lenger behandling, høyere doser eller en mer variert gruppe A og 74 % av gruppe B).

Med tanke på effekten av diaré på folkehelsen, spesielt i land med begrensede ressurser, og millioner av barn som dør årlig, bør de positive resultatene av probiotisk terapi forårsake ytterligere undersøkelser for å gi effektiviteten til Saccharomyces boulardii og lactobacillus rhamnosus Promising varierier. I tillegg kan kombinasjonen av stammer med en kjent fordel for akutt diaré øke effektiviteten og tilby en mer idiotsikker vei for å oppnå den høyeste responsraten for behandlingen.

Den nåværende studien hadde noen problemområder som rettferdiggjør forsiktighet når man tolket resultatene. Metodikken indikerte ikke de eksakte probiotiske produktene som ble brukt i studien, som leverte dem, hvordan de ble lagret, om de ble testet for bærekraft eller antall koloniformende enheter inneholdt i hver dose. I tillegg er den eneste beskrivelsen vi har for produktet som brukes til deltakere i gruppe B, "melkesyreproduserende probiotika" og ikke noen spesifikk bakteriestamme.

En annen anledning for bekymring var tabell II, der resultatene for aldersbasert stratifisering ble presentert. Tallene for effektivitet i gruppe B i tabell II la ikke riktig opp til effektivitetsdataene presentert i tabell I og kunne derfor ikke tolkes som presist; Som et resultat ble disse tallene ikke inkludert i delen "Key Results" i denne gjennomgangen. Feilen var sannsynligvis en enkel feil, men siden den ikke ble oppdaget i noen utvikling, fagfellevurdering eller publikasjon, gir han opphav til å vurdere den generelle kvaliteten på studien.

Avgjørelsen var også interessant å behandle alle deltakere med antibiotikabehandling assosiert med sine egne risikoer (f.eks. Antibiotika-assosiert diaré) og regnes ikke som førstelinjebehandling for diaré, som vanligvis er viral opprinnelse. Det kan være spesifikke indikasjoner for bruk av antibiotika som ikke er oppført i publikasjonen og relaterer seg til det geografiske området som studien ble utført (Pakistan). Til slutt kan

studieutformingen, som sammenlignet 2 komplementære probiotiske intervensjoner, muligens forbedres ved å tilsette en placebokontrollarm og en probiotisk kombinasjonsarm.

Til tross for manglene, fortjener papiret oppmerksomhet med tanke på det stadig voksende beviset som støtter et bredt spekter av terapeutiske anvendelser for probiotika. I beste fall kan probiotika tilby en symptomfordel med en veldig lav risiko for bivirkninger, noe som alltid er noe som er verdt å forfølge.