Politikk og kultur som en forklaring på vaksine -skepsis: tilfellet Türkiye og USA

Politikk og kultur som en forklaring på vaksine -skepsis: tilfellet Türkiye og USA

Politikk og kultur spiller like viktig rolle som helse i å forklare vaksinasjonshinderet. I Tyrkia er det mistillit til staten, i USA er det religiøse grunner og motstand mot abort. "Uansett hva de sier, gjør jeg det motsatte. Hvis de ber meg om å bruke en maske, vil jeg ikke bruke maske. Og jeg blir ikke vaksinert." Dette sitatet kommer fra Ercan, en farmasøyt og homeopat fra Istanbul og en av mange tyrkere som ikke ønsker å bli vaksinert mot Covid-19. "I Tyrkia bruker mange mennesker vaksinasjonsspørsmålet som en mulighet til å forsvare seg mot statens makt," sier Einar Wigen, førsteamanuensis i tyrkiske studier ved University of Oslo. Sammen med Nalan Azak, en doktorgradsstudent i Midtøsten -studier, analyserte han viktigheten av vaksinasjoner, både historisk og i sammenheng med den nye coronavirus -vaksinen. I følge Wigen er dette viktig kunnskap i kampen mot smittsomme sykdommer. "Det er ikke nok bare å utvikle en vaksine, du må også forstå dens kulturelle og politiske betydning i samfunnet," understreker han. Obligatorisk vaksinasjon kontra mistillit til staten i de nordiske landene, det høye tilliten mellom befolkningen og offentlige myndigheter blir ofte fremhevet som det viktigste verktøyet i kampen mot coronavirus -pandemien. I Tyrkia er det imidlertid langt mindre tillit mellom borgere og staten, og autoritær president Recep Tayyip Erdoğan er kjent for sin omfattende maktbruk mot motstanderne. I Tyrkia er alle vaksinasjoner for tiden frivillige. Imidlertid var obligatorisk vaksinasjon et effektivt instrument i tyrkisk helsepolitikk lenge før Erdoğans valgperiode. "Tyrkia har en av de høyeste vaksinasjonsgradene i barndommen i verden, men en av de laveste influensavaksinasjonsratene blant eldre. Dette kan forklares med det faktum at WHOs barnevaksinasjonsprogram var obligatorisk, mens influensavaksinasjon var frivillig," forklarer Wigen. Han peker på en lang historie med obligatorisk vaksinasjon. Fra 1884 var vaksinasjon obligatorisk til å gå på skolen, og fra 1930 var det obligatorisk for alle mennesker som bodde eller bodde i Tyrkia, uavhengig av nasjonalitet. "Suksessen med tvang har ført til forsømmelse av andre midler, for eksempel å bygge tillit eller overbevise mennesker om at vaksinasjoner er bra for dem." Ikke bare en individuell beslutning Wigen mener at folk også kan presses til å vaksinere. "Selv om vaksinasjon er helt frivillig, er det mange faktorer i samfunnet som presser folk til å ta det." I desember 2021 hadde i underkant av 60 prosent av Türkiyes befolkning blitt vaksinert mot Covid-19. Wigen viser til et intervju der en ansatt i et stort tyrkisk oljeselskap sa at uvaksinerte mennesker ble truet med å miste jobben. "Jeg vet ikke om de faktisk vil bli løslatt, men det sier noe om de forskjellige måtene å oppmuntre folk til å bli vaksinert annet enn gjennom tvang av staten. For eksempel har noen mennesker antatt at hvis de ikke er vaksinert, vil de ikke få lov til å reise." Wigen mener at vaksine -skepsis i Tyrkia ikke kan forklares med individualisme. "Jeg har ikke sett noen studier på dette nylig, men tyrkere har en tendens til å score høyt i kollektivt tenking. Det fører imidlertid ikke nødvendigvis til tillit til staten fordi staten ikke blir sett på som kollektivet." Å snu poeng for vaksinasjoner i 2015 Selv om Erdoğan har sett bort fra mange av tyrkers rettigheter, var det konstitusjonelle menneskerettigheter som førte til avskaffelse av obligatorisk vaksinasjon. I 2015 havnet to foreldre som nektet å få vaksinert barna i retten. Tyrkias høyesterett avgjorde at å tvinge noen til å bli vaksinert er grunnlovsstridig. Siden den gang har antallet familier som fritar barna sine fra vaksinasjonsprogrammet økt kraftig. I 2018 var dette tallet rundt 13 000. Foreldrene hevdet at vaksinasjonene kan inneholde skadelige stoffer som blant annet kan forårsake autisme. Dette er et vanlig argument som dateres tilbake til tidligere akademiske og diskrediterte lege Andrew Wakefield, som publiserte en sterkt kritisert studie i 1998 om koblingen mellom meslinger, kusma og rubella (MMR) vaksine og autisme. Wigen gjenkjenner Wakefields argumenter blant anti-vaksinasjonsaktivister i Tyrkia. "Informasjon og feilinformasjon om mulige bivirkninger av vaksinasjoner har spredd seg i mange samfunn og kanaler siden 2015. Det ser ut til at flere og flere tar opp disse argumentene utenfra, og i den forstand er dette en del av et bredere internasjonalt bilde." Vaksine nasjonalisme og profetisk medisin Wigen ser ytterligere og overlappende grunner til vaksine -skepsis i Tyrkia. Noen mennesker forbinder motstand mot vaksinasjoner med såkalt "profetisk medisin." "Dette er en kulturspesifikk form for alternativ medisin som kombinerer forskjellige 'eldgamle historier' med eksempler fra Hadith. Profeten Muhammad fungerer som et forbilde, og vektleggingen er på bønn og faste, for ikke å nevne nøtter, datoer og honning: kosthold og livsstil i stedet for farmasøytiske medisiner." Nasjonalisme påvirker også det rådende synet på vaksinasjoner i Tyrkia. Ulike koronavirusvaksiner tilbys, og president Erdoğan har spesifikt oppfordret befolkningen til å ta vaksinen utviklet av Tyrkia, som han beskriver som en "tradisjonell" vaksine. Tyrkias Turkovac -vaksine er forskjellig fra vaksinene fra Pfizer, Biontech og Moderna basert på ny mRNA -teknologi, og mer lik Astrazeneca -vaksinen, for eksempel. Religiøs vaksinefritak i USA Hanne Amanda Trangerud forsker religiøst basert vaksine -skepsis i USA.