Politikk og kultur som en forklaring av vaksinasjoner: saken om Türkiye og USA

Politikk og kultur som en forklaring av vaksinasjoner: saken om Türkiye og USA

Politikk og kultur spiller en like viktig rolle i å forklare vaksinasjonshindringen som helse. I Tyrkia er det mistillit til staten, religiøse grunner i USA og motstanden mot aborter. "Uansett hva du sier, gjør jeg det motsatte. Hvis du forteller meg at jeg skal ha på meg en maske, har jeg ikke en maske. Og jeg blir ikke vaksinert." Dette sitatet kommer fra Ercan, en farmasøyt og homeopat fra Istanbul og en av mange tyrkere som ikke ønsker å bli vaksinert mot Covid-19. "I Tyrkia utnytter mange mennesker makten til å forsvare seg mot statens makt," sier Einar Wigen, ekstraordinær professor i Tyrkia -studier ved University of Oslo. Sammen med Nalan Azak, en doktorgradsstudent for studier i Midtøsten, analyserte han viktigheten av vaksinasjoner, både historisk og i forbindelse med den nye coronavirus -vaksinen. I følge Wigen er dette viktig kunnskap i kampen mot smittsomme sykdommer. "Det er ikke bare nok å utvikle en vaksine, du må også forstå din kulturelle og politiske betydning i samfunnet," understreker han. Økt vaksinasjon kontra mistillit mot staten i de nordiske landene, det høye tilliten mellom befolkningen og de offentlige myndighetene blir ofte vektlagt som det viktigste instrumentet i kampen mot coronavirus pandemi. I Tyrkia er det imidlertid langt mindre tillit mellom innbyggerne og staten, og den autoritære presidenten Recep Tayyip Erdoğan er kjent for sin omfattende maktbruk mot motstanderne. Alle vaksinasjoner er for tiden frivillige i Tyrkia. Vaksinasjonsstyrken var imidlertid et effektivt instrument i tyrkisk helsepolitikk lenge før Erdoğans periode. "Tyrkia har en av de høyeste vaksinasjonsratene hos barn over hele verden, men en av de laveste i influensavaksinasjon hos eldre mennesker. Dette kan forklares med det faktum at WHOs vaksinasjonsprogram var obligatorisk mens influensavaksinasjonen var frivillig," forklarer Wigen. Han viser til en lang historie med den obligatoriske vaksinasjonen. Fra 1884 var vaksinasjonen obligatorisk til å gå på skolen, og fra 1930 var den obligatorisk for alle mennesker som bodde i Tyrkia eller som ble der, uavhengig av deres nasjonalitet. "Suksessen med tvangen har ført til at andre midler blir forsømt, for eksempel etablering av tillit eller overbevisning fra mennesker om at vaksinasjoner er bra for dem." Ikke bare en individuell beslutning Wigen mener at folk også kan skyves for vaksinasjon. "Selv om vaksinasjon er helt frivillig, er det mange faktorer i samfunnet som oppfordrer folk til å ta dem." I desember 2021 ble i underkant av 60 prosent av Türkiyes befolkning vaksinert mot Covid-19. Wigen viser til et intervju der en ansatt i et stort tyrkisk oljeselskap sa at uvaksinerte mennesker ble truet med tapet av arbeidet sitt. "Jeg vet ikke om de faktisk blir løslatt, men det sier noe om de forskjellige måtene å oppmuntre folk til vaksinasjon, bortsett fra gjennom tvang fra staten. For eksempel antar noen at de ikke har lov til å reise hvis de ikke er vaksinert." Wigen mener at vaksiner i Tyrkia ikke kan forklares med individualisme. "Jeg har ikke sett noen studier i det siste, men tyrkerne har en tendens til å ha oppnådd et høyt nivå av vurdering i kollektiv tenking. Dette fører imidlertid ikke nødvendigvis til tillit til staten fordi staten ikke anses som kollektivet." Vendepunktet for vaksinasjoner i 2015 Selv om Erdoğan ignorerte mange tyrkers rettigheter, var det den konstitusjonelle menneskerettigheten som førte til avskaffelse av den obligatoriske vaksinasjonen. I 2015 landet to foreldre som ikke ønsket å få barna som ikke vaksinerte seg i retten. Høyesterett i Türkiye bestemte at den krenket grunnloven for å tvinge noen til vaksinasjon. Siden den gang har antallet familier som tar ut barna fra vaksinasjonsprogrammet økt kraftig. I 2018 var dette tallet rundt 13 000. Foreldrene hevdet at vaksinasjonene kan inneholde skadelige stoffer som blant annet kan forårsake autisme. Dette er et utbredt argument som går tilbake til den tidligere akademiske og diskrediterte legen Andrew Wakefield, som publiserte en sterkt kritisert studie i 1998 om sammenhengen mellom vaksinen mot meslinger, kusma og rubella (MMR) og autisme. Wigen gjenkjenner Wakefields argumenter blant motstanderne av vaksinasjon i Tyrkia. "Informasjon og feilinformasjon om mulige bivirkninger av vaksinasjonene har spredd seg i mange samfunn og kanaler siden 2015. Det ser ut til at flere og flere tar opp disse argumentene fra utsiden, og i denne forstand er dette en del av et bredere internasjonalt bilde." Vaksinasjon Nasjonalisme og profetisk medisin Wigen ser andre og overlappende grunner til skepsis til vaksinasjon i Tyrkia. Noen mennesker kombinerer motstand mot vaksinasjoner med den så -kallede "profetiske medisinen". "Dette er en kulturspesifikk form for alternativ medisin, der forskjellige 'tradisjonelle historier' er knyttet til eksempler fra hadithene. Profeten Muhammed fungerer som en modell, og fokuset er på bønn og faste, for ikke å nevne nøtter, datoer og honning: så ernæring og livsstil i stedet for farmasøytiske medikamenter." Nasjonalisme påvirker også det rådende synet på vaksinasjoner i Tyrkia. Ulike koronavirusvaksiner tilbys, og president Erdoğan har uttrykkelig bedt befolkningen om å ta vaksinen utviklet av Tyrkia, som han beskriver som en "tradisjonell" vaksine. Den tyrkiske vaksinen Turkovac skiller seg fra vaksinene fra Pfizer, Biontech og Moderna, som er basert på den nye mRNA -teknologien, og er mer som vaksinen fra AstraZenta, for eksempel. Religiøs vaksinefritak i USA Hanne Amanda Trangerud forsker religiøst basert vaksine -skepsis i USA.