Luftforurensning og ungdomspsykose

Forhold

Newbury J, Arseneault L, Beevers S, et al. Association of Air Pollution Exposure with Psychotic Experiences i ungdomsårene [publisert online i forkant av trykket 27. mars 2019]. (Link fjernet).

Studere mål

For å evaluere sammenhengen mellom ungdomspsykose og luftforurensning og ytterligere avgjøre om dette kan være en underliggende etiologi for økt frekvens av ungdomspsykose i urbane boliger.

Utkast

Befolkningsbasert kohortstudie fra Storbritannias miljørisiko langsgående tvillingstudie

Deltager

Studien inkluderte 2.232 ungdommer som ble fulgt fra fødsel til 18 år som en del av miljørisikoen langsgående tvillingstudie. Deltakerne ble født mellom 1. januar 1994 og 4. desember 1995 og var nasjonalt representative for den geografiske og sosioøkonomiske statusen til britiske familier.

Av de opprinnelige deltakerne fullførte 2.066 (92,6%) 18-års oppfølgingen; 2.063 av de som fulgte opp rapporterte psykotiske opplevelser. Av disse var 52,5% av deltakerne kvinnelige og 47,5% var mannlige.

Studieparametere vurdert

Data som ble samlet inn inkluderte eksponering for luftforurensning, urbanisitet hos deltakere og forekomst av psykotiske hendelser mellom 12 og 18 år.

Deltakerne ble vurdert først i en alder av 5 og igjen i alderen 7, 10, 12 og 18 år. Under den endelige vurderingen i en alder av 18 år gjennomførte forskere private intervjuer med hver deltaker for å vurdere mulig forekomst av 13 forskjellige psykotiske opplevelser siden 12 år. Syv elementer relatert til vrangforestillinger og hallusinasjoner og 6 elementer relatert til prodromale psykoseopplevelser. Hver opplevelse ble kodet som til stede (2), sannsynligvis til stede (1), eller fraværende (0), deretter summert og presentert i en ordinal skala og bekreftet av helsepersonell.

Implikasjonene av denne studien er viktige ikke bare for utøvere som behandler ungdom, men også for de som først og fremst er fokusert på voksne helse, ettersom tidlige psykotiske episoder er en risikofaktor for voksenpsykose og krever tidlig intervensjon.

Eksponering for luftforurensning ble målt ved bruk av estimater av forurensningsgenerering fra deltakernes hjemmeadresser og 2 besøkte ofte steder (ofte skole, arbeid eller butikker) i 2012, 1 år før intervjuer med deltakerne begynte. Forurensningene som ble målt inkluderte nitrogendioksid (nei₂), nitrogenoksider (nei_X) og svevestøv (PM_2.5og pm₁₀) fra uorganiske aerosoler, karbonholdige aerosoler og støv. Målingene ble utført ved bruk av estimater med høy oppløsning fra Community Multiscale Air Quality (CMAQ-Urban) modelleringssystem. Eksponering for luftforurensning ble estimert ved å beregne gjennomsnittlig forurensningsnivå på hver deltakers tre hyppigst besøkte steder.

Urbanisitetspoeng ble avledet fra folketellingsdata i 2011; Trettito prosent av deltakerne med tilgjengelige data bodde i urbane miljøer i en alder av 18 år.

Analyser kontrollert for kovariater som kan forvirre dataene, inkludert følgende: Sosioøkonomisk status i familien eller nabolaget; mors eller annen familiehistorie med psykose; psykotiske episoder i barndommen; røyking eller narkotikamisbruk; og kriminalitet i nabolaget eller sosiale forhold.

Primære utfallstiltak

Det primære utfallet var antall psykotiske hendelser som skjedde mellom 12 og 18 år.

Nøkkelinnsikt

Seks hundre tjuetre (30,2%) deltakere opplevde minst 1 psykotisk episode mellom 12 og 18 år, alt fra milde paranoia til alvorlige psykotiske symptomer.

• 1.440 (69,8 %) berichteten über keine psychotischen Erfahrungen
• 319 (15,5 %) berichteten von 1-2 Erfahrungen
• 155 (8%) berichteten von 3-5 Erfahrungen
• 138 (6,7 %) erlebten 6 oder mehr Episoden

Når det gjelder luftkvalitet, var de med høyest ingen eksponering ungdom (toppkvartil av deltakernes totale eksponering).₂INGEN_XOg svevestøv rapporterte mer psykotiske opplevelser enn de som konsekvent ble utsatt for bedre luftkvalitet.

Høyere ingen nivåer₂INGEN_XPM_2.5og pm₁₀var sterkt assosiert med urbane områder. Faktisk mellomnivåer av NO_xog pm_2.5I urbane områder ble det funnet at tillatte nivåer var overskredet i henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO) retningslinjer.

Spesifikke miljøgifter er også undersøkt for deres uavhengige tilknytning til ungdomspsykose, og veier som formidler NO er ​​funnet₂og nei_Xutgjorde 55% og 58% av assosiasjonen til henholdsvis byboende ungdommer og psykotiske episoder. I kombinasjon nr₂og nei_Xutgjorde 60% av psykotiske opplevelser blant urbane ungdommer.

Det var ingen bevis for at hyppigheten av forekomst var assosiert med andre potensielt forvirrende faktorer (f.eks. Sosioøkonomisk status, familiehistorie, rusmisbruk).

Øv implikasjoner

Dataene fra denne studien er viktige ikke bare for utøvere som behandler ungdom, men også for de som først og fremst fokuserer på voksne helse, ettersom tidlige psykotiske episoder er en risikofaktor for psykose i voksen alder og krever tidlig intervensjon.¹Selv om det er data om at utbredelsen av psykotiske episoder er høyere blant ungdommer som vokser opp i byer,²og andre studier har koblet luftforurensning til en rekke psykiske helseproblemer,^3.4Få har vurdert hvordan disse to variablene samhandler for å påvirke ungdommen vår.

Når byer blir stadig mer overbelastet, vil vi sannsynligvis se høyere nivåer av luftforurensninger fra kjøretøy, industri og generell innenlandsk bruk av eksosprodukter. Som et resultat kan utøvere også oppleve høyere frekvenser av mental sykdom (for ikke å nevne økt hjerte- og luftveisproblemer^5.6) hos både ungdommer og voksne. Mange studier antyder at ungdommens hjerne er mer sårbar for miljøskader.⁷Av denne grunn bør vi utvide våre mest omfattende nevrologiske vurderinger til våre ungdomspopulasjoner.