B-vitaminer og risiko for beinbrudd

Forhold

Meyer HE, Willett WC, Fung TT, Holvik K, Feskanich D. Association of High Intakes of Vitamin B₆og B₁₂av matvarer og kosttilskudd assosiert med risiko for hoftebrudd hos postmenopausale kvinner i Nurses' Health Study.JAMA-nettverket er åpnet. 2019;2(5):e193591.

Studiemål

For å finne ut om høyt inntak av vitamin B₆og B₁₂fra matvarer og kosttilskudd var assosiert med risiko for hoftebrudd i Nurses' Health Study (NHS) og for å undersøke om et kombinert høyt inntak av begge vitaminene ga særlig økt risiko for frakturer.

Utkast

NHS er en prospektiv kohortstudie som evaluerer data fra toårige spørreskjemaer utstedt fra juni 1984 til mai 2014.

Deltager

Deltakerne inkluderte 75 864 postmenopausale kvinner i USA.

Deltakerne var alle registrerte sykepleiere registrert i NHS.

Studieparametere vurdert

Ved hvert toårige oppfølgingsskjema ba forskerne om informasjon om hoftebruddet, inkludert dato for forekomsten og en beskrivelse av omstendighetene. De identifiserte også hoftebrudd fra dødsattester. Hoftebrudd forårsaket av kreft eller "større traumatiske hendelser" ble ekskludert.

Forskere vurderte kostholdet i 1984, 1986 og hvert 4. år deretter frem til 2010 ved hjelp av et semi-kvantitativt diettskjema (FFQ). Deltakerne rapporterte sin vanlige forbruksfrekvens det siste året for spesifikke porsjonsstørrelser på mer enn 130 matvarer. Daglig energi- og næringsinntak ble beregnet fra total diett.

FFQ ba om informasjon om nåværende bruk av kosttilskudd som vitamin B₆Folsyre, vitamin B-kompleks, vitamin B₁₂–kun kosttilskudd (fra 1998), multivitaminer, vitamin A, vitamin D og kalsium

Alle toårige oppfølgingsspørreskjemaer vurderte følgende mål: vekt; timer per uke brukt på fritidsaktiviteter; røykestatus; menopausal status og bruk av postmenopausal hormonbehandling; Diagnoser av kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og osteoporose; og bruk av tiaziddiuretika, furosemidlignende diuretika og orale kortikosteroider.

Fra 1992 omfattet spørreskjemaene spørsmål om balanseproblemer, trappeoppgang eller å gå en blokk, og fra 1998 spørsmål om fall og pernisiøs anemi. I 1992, 1996 og 2000 ble det spurt om selvvurdert generell helse.

Primære resultatmål

Hendende hoftebrudd

Vitamin B₆Vitamin B₁₂og "andre næringsinntak kumulativt gjennomsnitt over oppfølging."

Nøkkelinnsikt

Forskere analyserte data fra juli 2016 til juni 2018. Median oppfølgingstid var 20,9 år.

Det var 2 304 bruddtilfeller fra kohorten på 74 864 kvinner (3,04 %). Medianalderen på tidspunktet for hoftebrudd var 75,8 år (aldersspenn: 46,7–93,0 år).

Disse kvinnene hadde totalt vitamin B₆Inntak og vitamin B₁₂Inntak av 3,6 (4,8) mg/d eller 12,1 (11,7) μg/d.

Fysisk aktivitet økte og røykeprevalensen gikk ned med høyere inntak av begge vitaminene. Inntak av andre mikronæringsstoffer var også høyere hos de med økt vitamin B-inntak₆og B₁₂mens koffein- og alkoholforbruket var lavere.

Sammenlignet med referansekategorien totalt vitamin B₆mindre enn 2 mg/d, var inntak på minst 35 mg/d assosiert med en statistisk ikke-signifikant økning i hoftebruddrisiko etter justering for alle kovariater (relativ risiko [RR], 1,29; 95 % konfidensintervall [KI], 1,04-1,59;P=.06 for lineær trend).

For vitamin B₆bare fra kosttilskudd, de som ikke bruker vitamin B₆Kosttilskudd hadde lavest risiko sammenlignet med tilsvarende økt risiko i de andre gruppene.

Konklusjonen deres motsier flere tidligere studier som så på den potensielle effekten av B-vitaminer på bruddrisiko og fant ingen signifikante interaksjoner.

For totalt vitamin B₁₂Inntak på minst 30 μg/d var assosiert med en ikke-signifikant økt risiko for hoftebrudd sammenlignet med inntak på mindre enn 5 μg/d (RR, 1,25; 95 % KI, 0,98-1,58), og risikoen økte lineært med økende inntak (RR, 1,01; 13,01; 13,01; 10-μg/d økning i totalt inntak;P=.02 for lineær trend).

Interaksjonsbegrepet for de 2 vitaminene ved frakturrisiko var ikke signifikant.

I fullt justerte modeller som inkluderte justering for bruk av kosttilskudd, var det ingen klar sammenheng mellom vitamin B₆fra diett alene og hoftebrudd (RR, 1,03; 95 % KI, 0,91-1,16 per 1 mg/dag økning i inntak fra mat alene;P= 0,67 for lineær trend) eller mellom vitamin B₁₂fra diett alene og hoftebrudd (RR, 1,01; 95 % KI, 0,99-1,02 per 1 μg/d økning i inntak fra mat alene;P=.54 for lineær trend).

Kvinner med høyt inntak av begge vitaminene hadde en signifikant økt risiko for hoftebrudd sammenlignet med referansekategorien med lavt inntak av begge vitaminene (RR, 1,47; 95 % KI, 1,15-1,89). For kvinner i kategoriene mellominntak for begge vitaminer var risikoen ikke signifikant økt (RR, 1,18; 95 % KI, 0,98-1,42). Få kvinner hadde lavt inntak av det ene vitaminet og høyt inntak av det andre.

Implikasjoner for praksis

Denne studien reiser spennende spørsmål om praksisen og sikkerheten ved kosttilskudd. Forfatterne bemerker: "Risikoen var høyest hos kvinner med høyt kombinert inntak av begge vitaminene, med en nesten 50 % økt risiko for hoftebrudd sammenlignet med kvinner med lavt inntak av begge vitaminene. Høyt inntak skyldtes bruk av kosttilskudd."

Datasettet ditt har imidlertid mange begrensninger. For det første var dette en observasjonsstudie og all informasjon om kosttilskuddsbruk ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer, en metode som har iboende feil. For det andre, som forfatterne bemerket, "bruken av forskjellige kosttilskudd er korrelert, noe som gjør det vanskelig å skille ut spesifikke assosiasjoner." For det tredje kunne de ikke oppdage eller korrigere for muligheten for at deltakerne begynte å ta kosttilskudd av helsemessige årsaker, noe som ikke ville være overraskende.

Konklusjonen deres motsier flere tidligere studier som så på den potensielle effekten av B-vitaminer på bruddrisiko og fant ingen signifikante interaksjoner.

En metaanalyse av kliniske studier publisert i 2018Journal of Bone and Mineral Researchog inkludert 1021 frivillige ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom folsyre og vitamin B₁₂Kosttilskudd og bruddforekomst.¹

En randomisert, kontrollert klinisk studie i 2017 med 4810 kvinner publisert iJournal of Bone and Mineral ResearchDet var heller ingen signifikant effekt av B-vitamintilskudd (folsyre 2,5 mg/d, vitamin B₆50 mg/dag og vitamin B₁₂1 mg/d, vitaminform ikke spesifisert) ved bruddrisiko.²I tillegg var risikoen for ikke-ryggradsbrudd i denne studien lik blant de som ble randomisert til vitamin eller placebo (hazard ratio [HR]=1,08; 95 % KI, 0,88, 1,34), og det samme var risikoen for hofte (HR=0,99; 95 % CI, 0,43, 2,29), 5,30 HR; 2.11) og andre brudd (HR = 1,03). ; 95 % KI, 0,82, 1,30). De konkluderte med at B-vitaminer verken reduserte eller økte risikoen for ikke-ryggrads- eller spinalfrakturer, og la merke til: "Samlet sett legger resultatene våre til den økende mengden av bevis fra randomiserte studier som viser en minimal effekt av B-vitamintilskudd på bruddrisiko."

I 2014 ble en annen dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert klinisk studie publisertAmerican Journal of Clinical Nutritionevaluert om folsyre og vitamin B₁₂Kosttilskudd kan redusere risikoen for brudd hos pasienter med forhøyet homocystein.³Kvinner i alderen 65 år og over (N=2 919) med forhøyet homocystein ble inkludert i studien. Homocystein falt betydelig i behandlingsarmen, men det var ingen forskjeller i frakturer.

Det er ingen nyere primærstudier som kun har undersøkt vitamin B₁₂og B₆for bruddrisiko, og den nærmeste sammenligningen er en sekundæranalyse av en 4-arms klinisk studie fra 1984 i Norge.⁴

Den norske studien var opprinnelig laget for å vurdere effektene av

1. Folsäure (0,8 mg/d) plus Vitamin B₁₂ (als Cyanocobalamin, 0,4 mg/Tag) plus Vitamin B₆ (als Pyridoxinhydrochlorid, 40 mg/d),
2. Folsäure plus B₁₂,
3. B₆ alleine, bzw
4. Placebo auf Morbidität und Mortalität bei Patienten mit vorbestehender ischämischer Herzkrankheit.

I sekundæranalysen evaluerte forskerne 2 tidsperioder: I den første perioden, i løpet av studien, brukte de dataene som ble generert under intervensjonene og sammenlignet disse med deltakernes helsejournaler over en lengre periode (ca. 7 ekstra år) etter endt klinisk studie. Det var ingen klinisk signifikant økning i frakturrisiko under prosedyren. I løpet av en lengre oppfølgingsperiode (median 11,2 år fra starten av forsøket) ble de som fikk vitamin B.₆alene hadde 42 % høyere risiko for hoftebrudd (HR 1,42; 95 % KI, 1,09-1,83) sammenlignet med de som ikke tok B₆.

Samlet, studier på vitamin B₆og B₁₂Svelging og bruddrisiko er motstridende. Observasjonsstudien som vurderes anses å være mindre evidensbasert sammenlignet med tidligere intervensjonsstudier. Selv om denne studien antyder at det kan være en økt risiko for brudd, er det lite bevis som støtter denne observasjonen fra intervensjonsstudier.