Tro det eller ei: dette frodige landskapet er Antarktis

For å bestemme hvor mye land som ble dekket av vegetasjon, brukte forskerne egenskapene til voksende planter: sunne planter absorberer mye rødt lys og reflekterer mye nær infrarødt lys. Forskere kan bruke satellittmålinger av dette lyset for å avgjøre om et stykke land er dekket av blomstrende planter.

Teamet fant at området på halvøya, som er dekket med planter, vokste fra mindre enn en kvadratkilometer i 1986 til nesten 12 kvadratkilometer i 2021 (se "Et isete land blir grønt"). Utvidelsesgraden mellom 2016 og 2021 var omtrent 33% høyere sammenlignet med hele fire tiår.

"Disse tallene sjokkerte oss," sier Thomas Roland, en medforfatter av studien og miljøforskeren ved University of Exeter, Storbritannia. "Det er ganske enkelt denne endringshastigheten i et ekstremt isolert, ekstremt sårbart område som utløser alarmen."

Forskning er "virkelig viktig," sier Jasmine Lee, en naturvernforsker ved British Antarktisundersøkelse i Cambridge, Storbritannia. Andre studier 2 ,

Tidligere besøk hos forfatterne på halvøya førte dem til antakelsen om at de fleste planter er mose. Siden moser spredte seg til landskap som tidligere er dekket av is, vil de bygge et lag med jord som tilbyr habitat for andre plantearter, forklarer Roland. "Det er et stort potensial her for å observere en ytterligere økning i antall ikke -native, potensielt invasive arter," sier han.

Dette er bekymringsfullt fordi den lokale floraen i Antarktis er tilpasset ekstreme forhold og kanskje ikke kan konkurrere med en tilstrømning av andre arter, sier Lee.

Forskerne tilskriver endringen av landskapet fra hvitt til grønt til klimaendringer. Temperaturene på halvøya har steget med nesten 3 ° C siden 1950, noe som er en mye større økning enn det som ble observert i de fleste andre deler av planeten. Den "fenomenale" ekspansjonshastigheten for vegetasjon, sier Roland, understreker de enestående endringene som pålegger jorden til jorden.

  1. Roland, T. P. et al. Nature Geosci. https://doi.org/10.1038/s41561-024-01564-5 (2024).

    Artikkel

    Royles, J. et al. Curr. Biol. 23, 1702–1706 (2013).

  2. Amesbury, M. J. et al. Curr. Biol. 27, 1616–1622 (2017).

    Artikkel
    > PUBRITENCENZERENZERENZERENCERRERENCERENRERENCERENRERENRENCERENRENCERENRERENCERENRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCERRERENCRERENRENRERENCERRERENCRERENSREPREPREPREPREPREPT, Last ned referanser

    Kommentare (0)