Fasting kan ha en negativ innvirkning på immunforsvaret og øke risikoen for hjertesykdommer

Fasting kan ha en negativ innvirkning på immunforsvaret og øke risikoen for hjertesykdommer

Det er rikelig med bevis på fordelene ved faste. En ny studie har imidlertid advart om at faste også kan utgjøre en helserisiko. Det antyder at faste kan påvirke immunforsvaret negativt og øke risikoen for hjertesykdom. Effektene ble observert selv når frokosten ble hoppet over.

I studien på mus fant forskere ved Icahn School of Medicine ved Mount Sinai at å hoppe over måltider kan utløse en reaksjon i hjernen som påvirker immunceller negativt. Basert på disse resultatene antydet de at kronisk faste kunne ha langvarige effekter på kroppen. Resultatene ble publisert i 23. februarutgaven av tidsskriftet Immunity.

Hvor faste påvirker immunforsvaret

For å forstå hvor faste påvirker immunforsvaret, studerte forskere to grupper av mus: den ene gruppen fikk frokost umiddelbart etter å ha våknet, mens den andre gruppen hoppet over frokosten. Blodprøver ble tatt fra begge grupper kort tid etter å ha våknet, fire timer senere og åtte timer senere.

Når blodrapporter ble sammenlignet, ble det funnet en forskjell i antall monocytter, som er hvite blodlegemer som spiller en avgjørende rolle i bekjempelse av infeksjoner, hjertesykdommer og kreft. Monocytter dannes i benmargen og vandrer derfra gjennom kroppen.

Ved starten av studien hadde alle mus like antall monocytter. Men etter fire timer hadde 90 prosent av monocyttene hos fastende mus forsvunnet fra blodomløpet. Etter åtte timer fortsatte antallet å avta. Imidlertid forble antallet monocytter i den ikke-fasting-gruppen uendret, sa forskerne.

I tillegg fant forskerne at i de fastende musene vandret monocytter tilbake til benmargen for å forbli der, og samtidig reduserte produksjonen av nye celler.

Da musene ble matet mat igjen etter en 24-timers faste, vandret monocyttene som hadde gjemt seg i benmargen tilbake i blodomløpet i løpet av noen timer. Denne plutselige økningen i monocytter i blodomløpet førte til økte nivåer av betennelse. De endrede monocyttene beskyttet ikke lenger mot infeksjoner, og kroppen ble mindre motstandsdyktige mot infeksjoner.

Fastende utløser en stressrespons i hjernen

Studien undersøkte også sammenhengen mellom hjernen og monocytter under faste. De fant at fastende utløser en stressrespons i hjernen, som umiddelbart utløser en storstilt migrasjon av monocytter fra blodet inn i benmargen og tilbake i blodomløpet kort tid etter gjeninnføring. Denne stressresponsen til faste får også folk til å bli sultne og sinte, sier ekspertene.

Risikoen forbundet med faste oppstår etter gjenopptakelse av mat, da dette resulterer i en flom av monocytter som suser tilbake i blodet. På denne måten kan faste svekke kroppens evne til å svare på infeksjon, forklarte forskerne.