Fasting kan ha en negativ innvirkning på immunforsvaret og øke risikoen for hjertesykdommer

Fasting kan ha en negativ innvirkning på immunforsvaret og øke risikoen for hjertesykdommer

Det er mange bevis på fordelene ved faste. En ny studie har imidlertid advart om at faste også kan være en helserisiko. Det antyder at faste kan ha en negativ innvirkning på immunforsvaret og øke risikoen for hjertesykdommer. Effektene ble til og med observert da frokosten ble utelatt.

I studien om mus fant forskerne av "Icahn School of Medicine" på Sinai -fjellet at hopping av måltider kan utløse en reaksjon i hjernen som har en negativ innvirkning på immuncellene. Basert på disse resultatene antydet de at kronisk faste kunne ha langvarige effekter på kroppen. Resultatene ble publisert i utgaven av Immunity Magazine av 23. februar.

Hvor faste påvirker immunforsvaret

For å forstå hvor faste har innvirkning på immunforsvaret, undersøkte forskerne to grupper av mus: den ene gruppen fikk frokost umiddelbart etter å ha våknet, mens den andre gruppen forlot frokosten. Blodprøver ble fjernet fra begge gruppene kort tid etter å ha våknet, fire timer senere og åtte timer senere.

Når man sammenligner blodrapportene, ble det funnet en forskjell i antall monocytter, som er hvite blodlegemer, som spiller en avgjørende rolle i bekjempelse av infeksjoner, hjertesykdommer og kreft. Monocytter dannes i benmargen og vandrer gjennom kroppen derfra.

I begynnelsen av studien hadde alle mus samme antall monocytter. Men etter fire timer hadde 90 prosent av monocyttene fra blodomløpet forsvunnet fra de fastende musene. Antallet fortsatte etter åtte timer. Antall monocytter i gruppen, som ikke raskt, forble uendret, ifølge forskerne.

I tillegg fant forskerne at monocyttene vandret tilbake i benmargen i de fastende musene for å henge der, og samtidig produksjon av nye celler.

Da maten ble gitt til musene etter 24 timers faste, vandret monocyttene, som hadde gjemt i benmargen, tilbake i blodomløpet i løpet av noen få timer. Denne plutselige økningen i monocytter i blodomløpet førte til en økt grad av betennelse. De endrede monocyttene beskyttet ikke lenger mot infeksjoner, og kroppen ble mindre motstandsdyktige mot infeksjoner.

faste løser en stressreaksjon i hjernen fra

I studien ble forbindelsen mellom hjernen og monocyttene også undersøkt under faste. De fant at fastende utløser en stressrespons i hjernen som umiddelbart utløser en stor -skala migrasjon av monozytter fra blodet inn i benmargen og kort tid etter at maten ble gjenopptatt. Denne stressreaksjonen på faste betyr også at folk blir sultne og sinte, ”sa ekspertene.

Risikoen forbundet med faste oppstår etter gjenopptakelse av mat, da dette fører til en flom av monocytter som flyter tilbake i blodet. På denne måten kan faste påvirke kroppens evne til å reagere på en infeksjon, forklarte forskerne.